Den amerikanske krigsveteranen og republikaneren, senator John McCain har fått Kongressen med på et forbud mot tortur. Som president Bush støtter.
Egentlig burde det vært en selvfølge i det første moderne demokrati, som ble en inspirasjon for Europa da kravet om respekt for menneskets rettigheter og integritet, og kravet om medinnflydelse i styringen av staten ble reist også her.
Det var det ikke. I manualer kunne man lese om såkalt forsterkede avhørsmetoder, og beskrivelsen av disse fristet til sammenligning med metoder brukt av politiet og militære i land USA slett ikke vil bli sammenlignet med – men heller fremstå som et eksempel for. Innovative avhørsteknikker er et annet begrep som er brukt.
Det er ikke tilfeldig at krigshelten John McCain er den som førte an i kampen for det som i de fleste samfunn bygget på rettsstatsprinsipper er en selvfølge; at bruk av tortur hører diktaturer til.
McCain fløy bombetokter over nordlige deler av Vietnam inkludert hovedstaden Hanoi under Vietnam-krigen, til han ble skutt ned i sentrum av Hanoi. Han tilbragte 6 år som krigsfange, og satt i det beryktede fengselet som med fangers galgenhumor fikk kallenavnet «Hanoi Hilton». McCain ble torturert.
Jeg har selv besøkt Hanoi Hilton – som idag er museum – da jeg var i Vietnam i november 1997. Jeg er glad jeg ikke har erfaring med å bli torturert, men jeg forstår McCains kamp for at andre ikke skal oppleve det samme som ham, og for å si det med hans egne ord: «Ingen, uansett hvor onde de er, skal bli toturert. USA skal fremstå som et eksempel».
Og det er nettopp det jeg som liberalist ønsker at USA skal være; et eksempel. Et fyrtårn for mennneskerettigheter og demokrati. «A town upon the hill» som lyser til eksempel for resten av verden.
Tross alt er det i USAs uavhengighetserklæring at vi finner kjernen i liberalismen; menneskets medfødte rettigheter, begrunnelsen om at statsmakten er opprettet for å beskytte rettighetene, at representativt demokrati er opprettet for å «drifte» statsmakten og ivareta menneskenes interesser i hvordan deres retigheter blir beskyttet og deres penger blir brukt, og retten til å gjøre opprør hvis representantene misbruker sine fullmakter.
