Overhuset i Storbritannia har slått fast at tilståelser eller opplysninger som er kommet frem fra tortur av fanger ikke kan brukes som bevis i en rettssak. Blair led sitt andre nederlag på kort tid, i forsøket på å sette rettsstatens spilleregler ut av kraft – i kampen mot terrorisme.
Mange, også Liberaleren, har uttrykt bekymring og frykt for at menneskerettighetene og de prinsippene som ligger til grunn for rettsstaten skal bli ofret i kampen mot terror. Den tiden som er gått efter angrepene i New York 11.september 2001 har satt et av de viktigste trekk ved vestlige demokratier under angrep; rettsstaten.
Derfor er det gledelig at Blair igjen lider nederlag. Sist han tapte (i Underhuset) var det hans forsøk på å holde folk fengslet uten lov og dom i 90 dager. Nå er det altså bruk av tortur for å få frem tilståelser eller opplysninger. Blair selv og regjeringen hans burde spørre seg selv hvor mye verdi en tilståelse har, som først kommer efter tortur.
For Vest-Europa og Nord-Amerika kom de fundamentale endringene i individets rettssikkerhet med den amerikanske (1776) og den franske (1789) revolusjon. Eneveldets privilegiesamfunn og vilkårlige maktbruk ble erstattet av rettsstatens prinsipper. Naturligvis har det vært tilbakeslag, både under Napoleons diktatur, 1. og 2.verdenskrig, og andre perioder der demokratiet har vært tilsidesatt i ulike land. Det viktige er likevel den grunnleggende endring i synet på forholdet mellom individ og stat – og mellom individer som kom med de to revolusjonene.
Rettsstatens prinsipper
går ut på at den enkelte er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Man har krav på å vite hva man er anklaget for, hvem som anklager, og hva bevisene er. Man har krav på å få bevise sin uskyld i en åpen rettssak, og bli dømt av sine likemenn (og kvinner).
Rettssaker som er lukkede, med hemmelige anklager, hemmelige bevis, og anonyme vitner har ingenting med ovennevnte prinsipper å gjøre. Slikt er ikke rettssaker men parodier – selv om følgene for den anklagede kan bli fatale.
Det filosofiske grunnlaget for staten – og rettsstaten
Rettsstatens prinsipper henger nøye sammen med selve hensikten med å ha stater – og med synet på individet, slik det filosofiske grunnlaget for de to revolusjonene var.
Hvert menneske er fra fødselen utstyrt med visse umistelige rettigheter, og blant disse er retten til liv, til personlig frihet, og til søken efter individuell lykke. For å beskytte disse rettighetene har menneskene gått sammen om å opprette en organisasjon kalt staten. Denne organisasjonen skal ha legal monopol på bruk av fysisk makt (politi og rettsvesen).
Hvis staten skulle begynne å fengsle folk uten lov og dom, la være å fortelle dem hva de er anklaget for og hvem som anklager dem – og benytte tortur for å få frem tilståelser eller opplysninger om kriminelle handlinger, ville det være helt i strid med selve grunnlaget for det moderne demokratiet i Vesten.
Derfor er det bra at parlamentet i et av Europas eldste demokratier endelig reagerer og sier klart ifra hvilke virkemidler som er uakseptable i kampen mot terror.
USAs rettsstat
er ikke som andre rettstater, under kampen mot terrorisme. Bush-administrasjonen vet at rettssystemet er så sterkt at hvis terrormistenkte arresteres i USA vil de måtte fremstilles for en dommer, med alle de rettssikkerhetsgarantier dette gir den mistenkte. Derfor har de Guantanamo Bay-fengselet – hvor de hevder amerikansk lov ikke gjelder. Derfor flyr de fanger til noen av de mindre demokratiske regimene USA samarbeider med i andre deler av verden – slik at man ikke trenger å ta smålige hensyn til menneskerettigheter, rettsstatlige prinsipper, eller Genevekonvensjonene i behandlingen av fangene. Ikke at disse regimene tar slike hensyn når det gjelder deres egne kriminelle eller opposisjonelle (som ofte er en og samme gruppe), heller.
Nå har heldigvis fangeflyene fått internasjonal oppmerksomhet, og utenriksminister Rice møter klare signaler på sin pågående rundreise – sist i møte med Tysklands nye forbundskansler Angela Merkel, om at USAs behandling av fanger de tar i kampen mot terror er uakseptabel.
Orwellsk nytale
preger også Bush-administrasjonen, som avviser at den bruker tortur mot sine fanger. Da skulle det vel ikke være vanskelig å signere på internasjonale konvensjoner mot bruk av tortur?
Istedenfor å bruke begrepet tortur kalles forhørsmetodene for ”innovativ fangebehandling”. Det finnes grenser for innovativitet. Beskrivelsen av hva metodene går ut på, gjør alle forsøk på nytale og omskrivning av realitetene overflødig. Tortur er tortur, uansett hvor mye du sminker beskrivelsen av det – eller offeret.
Demokratiet og rettsstaten har tapt
når kampen for å forsvare verdiene som ligger til grunn føres med diktaturets våpen. Dit vil vi ikke – og da må vi stå opp og si ifra at nok er nok.
Det er nettopp hva Overhuset i det britiske parlamentet har gjort.
PS. Grunnlovens vern av borgere i Norge mot tortur, står i § 96. DS
