SV-nestleder og «Kunnskapsminister» Øystein Djupedal har – fullt fortjent – fått huden full av kjeft for sitt utspill om at foreldre er inkompetente som oppdragere av egne barn. Som forventet av en sosialist, sier vi.
Det var i Dagsavisen i helgen at Øystein Djupedal kom med det famøse utsagnet som har vakt berettiget harme blant borgerlige politikere, og som velgerne bør straffe SV så kraftig for at det synes på neste gallup.
Djupedal sa følgende til Dagsavisen: «– Altså, jeg mener rett og slett at det er et forfeila syn på barneoppdragelse å tro at foreldrene er de beste til å oppdra barn.»
Borgerlige politikere er i harnisk, og psykolog Atle Dyregrov sier Djupedal tar selvtilliten fra foreldrene. Heller ikke Ap er spesielt begeistret. Anniken Huitfeldt kommer med et minimum av liberal nyansering i sin kommentar: «– Mange er nok enige i det Djupedal sier. Mange har personlig erfaring med at barnehagen har vært helt avgjørende. Men det finnes mange meninger med livet. Derfor er det også forskjellig syn på dette. Jeg betrakter Djupedals uttalelser som en personlig ytring fra hans side, sier Huitfeldt. »
Både VG og Aftenposten behandler temaet på lederplass idag.
Denne kommentaren skulle handle om sosialistenes syn på familien. Synet henger naturligvis sammen med sosialistenes manglende tillit til individet, og på forholdet mellom individ og stat.
Sosialistene mener individet må styres, og underkaste seg en større enhet; massen (klassen) og staten. Sosialistenes manglende tillit til individet gir seg utslag i deres syn på forholdet mellom stat og individ: Staten skal ta de fleste viktige valg for deg, og være garantisten du trenger i livet – både når det gjelder barneoppdragelse, undervisning, alderdom, sykdom, arbeid etc. Når sosialistene ikke har tillit til deg, så tar de fra deg friheten, og overfører din suverenitet over eget liv til staten; du får ikke velge fritt mellom ulike tilbydere av varer og tjenester – hvis sosialistene mener det er best for deg om staten tar de valgene. Derfor trenger du heller ikke penger som kan gjøre deg istand til å velge. Derimot tar staten pengene dine, slik at du slipper valgets kvaler.
Sosialistene burde stilt seg selv det samme spørsmål som Thomas Jefferson gjorde: Hvis en person ikke kan bli vist tilliten å styre eget liv, hvordan kan man da bli styrt av andre?
Ifølge sosialistene evner ikke hvert enkelt menneske selv å styre sitt liv og ta egne valg, men en sammenslutning av mennesker kan ta valgene for deg! Hva gjør dem bedre egnet enn deg selv til å ta disse valgene, spør du kanskje. Godt spørsmål. Men forvent ikke at sosialistene skal gi deg noe svar. Det er bare slik det er, svarer de. Når man ikke har tillit til individet, supplerer vi.
Har du ikke tillit til individet, kan du heller ikke akseptere at 1 eller 2 individer oppdrar sitt/sine barn på egen hånd. Det er best å få dem inn i barnehave, der statsautoriserte og skolerte oppdragere profesjonelt tar hånd om dem, til de en vakker dag kan overlates til statsautoriserte undervisere, i det offentlige skoleverket.
Enhver som er forelder selv (som jeg), er i kontakt med småbarnsforeldre, eller vet noe om deres hverdag, vet at vi løper benene av oss for å rekke å levere barn i barnehaven før vi haster til jobben, og gjør vårt beste der, for så å stresse tilbake til barnehaven og hente dem på veien hjem. Der lager vi (kanskje) middag, prøver å leke litt med dem før de skyndes i seng, slik at vi så godt vi kan forsøker å holde hus og hjem minst mulig skittent. Småbarnsforeldre har nesten konstant dårlig samvittighet for ikke å tilbringe nok tid med sine barn. Når Djupedal forteller oss at vi ikke duger, så tar vi det til oss, og gremmes over at vi trodde vi kunne klare en så stor oppgave som å oppdra barn. Det er det naturligvis bare de statsautoriserte som kan betros.
Er du av dem som var hjemme med barnet ditt de 2 – 3 første årene (eller planlegger å være det), så har du sikkert erfart hvor vanskelig det er. Kontantstøtten skulle sikre valgfrihet, men er ikke i nærheten av å erstatte full lønn. Du kan naturligvis bruke pengene til å plassere barnet hos en dagmamamma du har tillit til. Og at sosialistene kommer til å mistenkeliggjøre deg for å bruke pengene på fyll og fanteri. Foreldre som ikke sender sine barn til barnehave ved første anledning er det vel noe skummelt med, ikke sant?
Er du av dem som efter 3 år har sendt barnet i barnehaven, og hører at dine motiver blir mistenkeliggjort, sitter du kanskje og er redd barnet ditt ender som en skoletaper fordi det startet så sent i barnehaven. De autoriserte fikk ikke hånd om barnet ditt tidlig nok, og da fraskriver neste ledd i kjeden av autoriserte seg ansvaret for hvordan det går med din håpefulle.
Sosialistene er også eksperter i å mistenkeliggjøre familien som institusjon, ved å betrakte den som et sted der konservative menn holder sine kvinner tilbake fra selvrealisering og økonomisk uavhengighet (det er så vi hører lenkene rasle). At det idag er mulig for moderne menn å velge hjemmelivet når barna er små, er derimot et tegn på at de er progressive, likestillingsinnstilte – og velger barnets beste fremfor karrierejaget. Sa noen likestilling? Neida, her gjelder forskjellige «lover» for menn og kvinner.
Lebensborn og andre statsautoriserte barneoppdragere
Det er kanskje stygt å si det, men Djupedals utsagn minner om andre med samme syn; at staten ikke bare skulle «autorisere» barneoppdragere, men ta hele jobben selv. Et eksempel er nazistenes Lebensborn. Selv har jeg sett Castro-Cubas indoktrinering av barn.
Familien – alternativet til staten
Borgerlige politikere snakker gjerne om den 3.sektor, mellom stat og marked. Alt som ikke er kommersielt. Familien som institusjon havner i dette mellomsjiktet. Familien ivaretar mange roller; oppdrager, formidler av tradisjoner og verdier, kulturformidler, ivaretar omsorg, og kontakt mellom generasjonene. I vår tid er generasjonene splittet opp, og plassert i ulike statlige institusjoner, og nektes friheten å velge den institusjon man ikke bare føler seg mest vel hos – men også verdimessig mest på bølgelengde med – og generasjonene møtes bare på merkedager og høytider. Slik bidrar sosialistene effektivt til å bygge opp et samfunn der deres overordnede verdi formidles; det er staten som er best egnet til å ivareta oss – i alle livets faser.
Vil vi virkelig ha det slik?
Naturligvis ikke. For å unngå at sosialister som Djupedal styrer lenger enn høyst nødvendig (september 2009, sukk) bør du bidra til å spre sannheten om sosialistenes menneskesyn – at de ikke har tillit til mennesket – til å så mange som mulig.
Så retter vi opp feilen, sammen, ved neste korsvei.
Hold ut!
