Idag er det 100 år siden folkeavstemningen om Norge skulle være republikk eller monarki. Får vi snart en ny sjanse til å avgjøre statsformen?
12. og 13.november 1905 stemte norske menn (almen stemmerett ble innført for menn i 1898) over spørsmålet om Norges statsform. Skulle Norge være republikk eller monarki?
Ville folket føye sine politiske ledere, som 07.juni oppløste unionen med Sverige og avsatte kong Oscar II, eller ville folket skape seg en fremtid efter sin egen skikk?
Det var nokså opplagt at det ville gå som det gjorde. For å sukre den bitre pillen overfor Oscar II hadde regjeringen tilbudt tronen til en prins av den svenske kongeslekten, Bernadotte-familien. I hemmelighet hadde det også gått ut følere til den gamle kolonimakten Danmark og stormakten Storbritannia (Norge var vestvendt dengang som nå) – men Danmarks konge kunne ikke på vegne av sin sønn takke ja til en trone som offisielt ikke var ledig! Nordmennene fikk forhandle med svenskene først.
07.juni-vedtaket var en opprørshandling og en uavhengighetserklæring i et. Som grunnloven var det i 1814. Nå forhandlet de to unionsrikenes regjeringer i Karlstad om en fredelig oppløsing av unionen – noe de tilslutt også klarte. Unionen ble oppløst, kong Oscar II takket nei til tronen på vegne av sine sønner, og Danmark kunne takke ja.
Samtidig hadde tidens ledende politikere, Venstre-mennene som styrte både Stortinget og regjeringen, lagt bånd på sitt prinsipale syn på statsformen; de måtte skrinlegge drømmen om at Norge skulle bli republikk..
Var det Danmarks prins Carl, eller republikanerne i Norge som krevet folkeavstemning om statsformen? Aftenposten hevdet i en artikkel igår at den vanlige fremstillingen om at det var den senere kong Haakon VII som fremsatte dette som ultimatum for å ta imot tronen, er feil.
Uansett, det endte med 21% for republikk, og 74% for monarki. Aftenposten har hatt en gjennomgang av hvem som var republikanere i 1905.
Ny avstemning?
Det ville kanskje ødelegge idyllen ved 100-årsjubileet for unionsoppløsningen og den nye kongefamilien å kreve avsteming om statsformen nå, men burde ikke vi nålevende snart få si vår mening? Skal stemmene til 259 563 nordmenn som levet i 1905 være siste ord i spørsmålet om vår statsform – for all fremtid?
Selv i EU-saken ble det et vanlig argument for ny folkeavstemning at så mange nye velgere var kommet til siden 1972. Og nei-flertallet minket.. Hvorda ville det da blitt med en folkeavstemning om republikk eller monarki nå – når ingen av 1905-velgerne lever..
Blir en skandale slutten?
Et problem er naturligvis de irrasjonelle argumentene for monarki; kongefamilien er så hyggelige og flinke, og skandalene små – spesielt sammenlignet med andre land. Når det norske kongehuset overlever Mette-Marit, er det da noe i det hele tatt som kan rokke monarkiet?
Professor Trond Nordby, Norges mest kjente republikaner (det er ikke meg, nei, ikke ennå!) tror at en skandale vil bli slutten, ifølge Nettavisen.
At det finnes både gode og dårlige konger – og presidenter, affiserer tydeligvis ikke romantikerne og blåblod-dyrkerne, ukebladenes primærmålgruppe. Ukebladene (og avisene!) bidrar til at kongehuset kan opprettholde sin posisjon, ved å dyrke romantiske forestillinger om kongehusene, og ved å bedrive ren dilldall-journalistikk uten en eneste prinsipiell motforestilling. De «vanlige» medlemmene av kongehuset dyrkes også for sin evne til både å tilpasse seg og finne sin egen stil (!). Den eneste hjelpen vi republikanere kan vente av ukeblader og aviser, er hvis kongefamiliens medlemmer blir vandrende skandaler. Men jeg er slett ikke sikker på om det er den hjelpen jeg vil ha.
Få partier for republikk
Av partiene på Stortinget er det bare SV som er for republikk. Og deres holdning er bare lattervekkende; de vil ha kong Harald (eller Haakon) som president på livstid! Det er vel omtrent som i Cuba og Nord-Korea.. Hvis det ble løsningen, ville jeg heller valgt Mette-Marit..
Det er langt flere av partienes ungdomsorganisasjoner som makter å tenke prinsipielt, og støtter tanken om republikk.
Jeg husker da jeg til landsmøtet Fremskrittspartiets Ungdom i 1990 fremmet et svært moderat forslag om republikk; innføres når alle dagens arvinger til tronen har levet sine liv til ende. Dessverre viste det seg at også Haakon er fruktbar.. Forslaget fikk 15 – 20 av 120 stemmer. Forslaget ble ikke markedsført, men en avtroppende nestformann valgte å hive sin tyngde inn bak forslaget. På neste landsmøte, i 1992, fikk forslaget over 30% av stemmene. I 1994 (det siste landsmøtet) ble det omtrent dødt løp – men da var det om å gjøre å unngå vedtak som kunne provosere FrP til å bruke Stalinparagrafen til å overprøve vedtak de ikke likte).
Folket må overbevises – med argumenter!
Partiene er feige – og ser kun på stemningen i folket. De siste årene har de irrasjonelle følelsene for monarkiet blitt gjødslet med, forlovelser, bryllup, barnefødsler og -dåp i rikt monn. Det er de eldre som er blitt mest provosert over kongebarnenes valg av livsledsagere. Samtidig er det denne gruppen som lettest blir rørt av familiebegivenhetene.
Undersøkelser viser at de yngre er mest likegyldige til monarkiet. Ikke så rart, for Haakon og Märtha er ikke lenger rebeller ved tronen, samboerskap og avantgardistisk livsstil er blitt byttet ut med ekteskap og barn som attpåtil er døpt. Ingen liberale holdninger der i gården, om at barnene selv skal få velge om og hvilken tro når de kommer til aktuell alder..
I et Norge der egalitet (likhet) blir fremhevet som det viktigste særtrekk ved land og folk (sukk!) burde det da gå an å få gehør for at monarki er naturstridig?
Mine grunner
til å være for republikk er prinsipielle:
Et samfunn kan ikke sies å være fullt ut demokratisk så lenge det finnes embeder og posisjoner som kan arves. Når det er viktigere hvem foreldrene dine er enn hvilken kompetanse og personlighet du har, er noe riv ruskende galt.
Mennesket har medfødte rettigheter, til liv, personlig frihet, og til søken efter individuell lykke.
Arvelig monarki er i strid med de medfødte rettighetene, og et overgrep både for kongens undersåtter så vel som kongen og hans familie (evt. dronningen og hennes familie).
Statsmakten er opprettet for å beskytte de medfødte rettighetene mot overgrep. Et monarki er i seg selv et overgrep mot rettighetene. Noen må jo forvalte denne staten. For at embeder og posisjoner ikke skal kunne misbrukes, velger borgerne sine representanter – med begrensede fullmakter og for en begrenset periode. Da er det naturlig at også statsmaktens øverste posisjon er åpent for alle borgere – i valg.
En dag for sorg – eller startsignal for ny kamp?
Dette er altså dagen nordmenn som levet for 100 år siden bestemte vår statsform. 100 år er lenge nok – la oss få en ny folkeavstemning om monarki eller republikk!
Og mitt kamprop er klart: Leve republikken!
