Regjeringspartiene har lovet mer til de fleste, men er avhengige av kommune for å få oppfylt løftene. SP truer med tvang. Sa noen kommunalt selvstyre?
SP, SV og venstresiden i Ap har lenge drevet en intens svartmaling av situasjonen i norske kommuner; Bondevik II-regjeringen sulteforet kommunene økonomisk, og dette gikk kraftig ut over velferdstilbudet.
I regjeringsforhandlingene fikk SP tvunget igjennom 5,4 mrd i «friske penger» til kommunene, og partileder Åslaug Haga prioriterte kommunalministerposten i regjeringen. Hun mener kommunene må bruke pengene til å produsere bedre velferdstjenester.
Det er slett ikke sikkert at kommunene vil bruke de friske pengene slik Haga forutsetter. Flere kommuner signaliserer at de vil prioritere øket økonomisk handlefrihet – ved å nedbetale gjeld.
Hva gjør kommunalministeren da? Hun varsler mer øremerking av midler! Slik taler en sann forsvarer av det kommunale selvstyret..
Det er fullt forståelig at kommunene prioriterer nedbetaling av gjeld. Da vil mindre av budsjettet bli bundet opp i renter og avdrag. Økonomisk handlefrihet kan gjenvinnes fortere. Dessuten kan rentene komme til å stige når den nye regjeringens politikk får virke. Da er det best ikke å sitte med så mye gjeld.
Regjeringen vet at med kommunene som hovedprodusent av velferdstjenester, det være seg innen eldreomsorg, barnehaver, skole, skolefritidsordning og primærhelsetjeneste, samt at kommunene er ansvarlige for søppeltømming etc, er det best at regjeringens flotte valgløfter vises raskt i folk hverdag. Spesielt når skatteskruen igjen strammes.
Den forrige kommunalministeren, Erna Solberg (H) ville ha kommunene til å prioritere hvilke oppgaver de skulle løse, og effektivisere egen drift mer. Da klaget kommunene over lite penger. Ved å unnlate å effektivisere klaget brukene – og kommunene kunne peke på H-lederen som rette adressat.
Når den nye kommunalministeren gir dem penger, vil de prioritere pengebruken selv. Naturlig nok, for det er de som vet hvor skoen trykker. Men nå kan ikke kommunene klage over lite penger (selv om de heller aldri har hatt mer penger).
Situasjonen innen lokaldemokratiet skriker efter en avklaring Liberaleren har bedt om flere ganger; klargjør skillene mellom de ulike politiske nivåene, og gi kommunene frihet til selv å finansiere sine tjenester. Da kan ansvaret får dårlige tilbud plasseres der det hører hjemme.
I mellomtiden må den nye kommunalministeren slite med det kommunale selvstyret hun hevder å forsvare så sterkt. Snakk om å møte seg selv i svingdøren!
