SVs unge håp, Audun Lysbakken og Ingrid Fiskaa (begge 28) støtter politiske virkemidler fra kommunismens konkursbo. Mens verden går fremover velger SV å gå bakover.
I går kunne Dagsavisen fortelle at Audun Lysbakken (28) og Ingrid Fiskaa (28) begge støttet veivalget Sosialistisk Ungdom gjorde i år 2000; Landsmøtet programfestet en revolusjonær overgang til et sosialistisk samfunn. Ikke væpnet revolusjon, riktignok. Revolusjonen skal skje gjennom ”massemobilisering nedenfra”.
Lysbakken er stortingsrepresentanten fra Hordaland som tapte gjenvalg som følge av SVs tapte politiske troverdighet i årets valg, og som sa nei til å bli statsråd (bl.a som følge av råd fra Attacs posterboy Magnus Marsdal) fordi han var redd for å få sin rene sosialisme besudlet av samarbeid med Ap og SP. Han er nå aktuell som ny nestleder i SV efter Øystein Djupedal.
Lysbakken sier til Dagsavisen at han ”er stolt over å ha vært med på å lage et ideologisk program i en periode hvor mange sa at ideologiene var døde.” I prinsipprogrammet til Sosialistisk Ungdom fra år 2000, som Lysbakken altså er stolt over å ha vært med på, karakteriseres regjeringspartner Ap på følgende måte: ”Arbeiderpartiet har i praksis blitt et borgerlig parti”.
Lysbakken tar for øvrig feil i påstanden om at ideologiene var døde i 2000; det liberale demokratiet der menneskerettigheter og markedsøkonomien er sentrale bestanddeler står seirende igjen på valen. Det er kommunismen, fascismen og nazismen som er døde.
Ingrid Fiskaa er sentralstyremedlem i SV, tidligere leder i SU, og styremedlem i Attac. Hun er aktuell som ny partisekretær i SV.
Virkemidler fra kommunismens kirkegård
De revolusjonære sosialistene som nå kan spasere inn til makten i det nest største regjeringspartiet har tatt med seg politiske virkemidler fra sosialismens kirkegård:
”Menneskenes frigjøring er avhengig av at kapitalismen blir avskaffet”
”Hvis velferdsstaten og en viss økonomisk utjevning skal reddes, må kompromiss nå erstattes av klassekamp i Norge”
”I et sosialistisk samfunn skal ingen kunne tjene penger på andres arbeid”
”Den private eiendomsretten over produksjonsmidlene må oppheves”
”Kapitalistenes eiendom skal konfiskeres og overlates til fellesskapet”
”Gjennom en planstyring av økonomien skal ressursene styres dit de trengs”
Udemokratiske virkemidler, økonomisk og politisk inkompetanse
Hvis Lysbakken og Fiskaa fortsatt støtter virkemidlene i prinsipprogrammet til Sosialistisk Ungdom har de i hvert fall bevist at de støtter udemokratiske virkemidler, og at de er både økonomisk og politisk inkompetente.
Planøkonomien de bekjenner seg til, har vist seg ikke å virke. Å tro at ”noen” kan sitte et sted og ha informasjon om alle behov i samfunnet og alle endringer som skjer i disse behovene hele tiden, og samtidig ha oversikt over produksjonskapasitet til å dekke behovene, og virkemidler til å dekke behovene – og samtidig ta høyde for at behovene også forandrer seg hele tiden, er i beste fall naivt. Planøkonomiens største svakhet er troen på at sentral planlegging kan løse samfunnets utfordringer og behov. Vi utfordrer Lysbakken og Fiskaa til å peke på ett sted der man har lykkes med sentral planlegning av økonomien.
Å fjerne privat eiendomsrett er en direkte inngripen i den enkeltes medfødte rett til personlig frihet, og til å nyte fruktene av å ha byttet til seg materielle eller økonomiske goder mot å låne/leie ut sin kompetanse til dem som har behov for den. At Lysbakken og Fiskaa ikke respekterer menneskets medfødte rettigheter er kanskje ikke så rart, når de ikke bare vil avskaffe privat eiendomsrett men også markedsøkonomien. Da ryker både den enkeltes rett til å inngå frivillige avtaler, og friheten til å velge mellom ulike tilbydere av varer og tjenester, og forskjellige efterspørrere av din kompetanse.
La det også være nevnt at Ap gikk bort fra klassekamp som politisk virkemiddel da partiet innrettet seg mot regjeringsmakt på 1930-tallet.
Utvide demokratiet – eller avskaffe det?
Lysbakken definerer sin revolusjonære innstilling slik: ”Jeg er revolusjonær i den forstand at jeg mener vi må sprenge rammene for kapitalismen. Men det må skje demokratisk, som en utvidelse av demokratiet.”
Ovennevnte virkemidler kan ikke kalles noen ”utvidelse av demokratiet” – men er tvert imot å avskaffe demokratiet.
Du skal ikke selv få velge hvordan du vil benytte din kompetanse, og når, hvordan og hvem du vil inngå avtaler med om bytte av kompetanse mot goder. Du skal ikke selv få beholde fruktene av de avtalene du inngår, i hvert fall ikke hvis fruktene er produksjonsmidler (firmaer, fabrikker etc). Du skal ikke selv få avgjøre hvordan du skal dekke de behovene du har. Du og din valgfrihet skal erstattes av staten og planøkonomi. Det betyr at noen skal bestemme hva som er best for deg.
Ifølge liberalismen eier mennesket seg selv, og dette er utgangspunktet for samfunnet. Lysbakken og Fiskaa mener tydeligvis at ”noen” via staten skal eie deg som menneske.
Siden de ønsker å innføre sosialismen gjennom ”massemobilisering nedenfra” er de heldigvis ikke enige med Lenin om at et kaderparti av opplyste sosialister skal være ”revolusjonens fortropp” og lede arbeiderne på den rette vei.
Vi er mest fristet til å sitere fra Orwells ”Kamerat Napoleon”: Alle mennesker skal være like, men noen skal være likere enn andre.
Baklengs inn i fremtiden
Fukuyama proklamerte efter Berlinmurens fall “historiens endepunkt” gjennom den globale utviklingen av det universelle liberale demokrati.
Det universelle liberale demokrati har sine svakheter, men må kalles et fremskritt – efter forrige århundres totalitære vanvidd (Lenin, Stalin, Mao, Hitler, Mussolini, Pol Pot, Kim il Sung, Castro).
Hvis SV velger seg Lysbakken og Fiskaa som ledestjerner tar partiet mange skritt bakover i historiens utvikling mot menneskerettigheter og demokrati.
Dem om det.
