Folkefrontregjeringen til Ap, SV og SP fortsetter å mase om ”fellesskapsløsninger”. Snart på tide å vise at begrepet også handler om annet enn skattefinansierte tilbud i offentlig regi?
Kampen om begrepene er en viktig kamp. Høyre hadde i valgkampen lite gevinst av sitt slagord ”mer igjen for pengene”. Vel ønsker velgerne politikere som ikke sløser, men mest av alt politikere med visjoner. Erna klarte ikke å tegne noen visjoner på Høyre-himmelen, men det hadde kanskje Ine Marie Eriksen og Thorbjørn Røe Isaksen klart?
Da var Jens dyktigere. Hvem visste ikke fra før av at han er god på retorikk? Kanskje burde de tenkt seg om i Høyre før de valgte et slagord som var det for bokholderforeningen? ”Regjeringen har gitt mest skattelette til de som har mest fra før” og ”tid for felleskapsløsninger” var formuleringer Jens brukte gang efter gang til å hamre inn budskapet. Omtrent som når Kristin Halvorsen snakket om ”unga våre”. SV tapte imidlertid troverdighet på politiske løsninger som partiet ikke engang klarte å forsvare selv. Jens vant altså kampen om begrepene i 2005-valgkampen, og dermed regjeringsmakten. Med flertall på Stortinget kan folkefrontregjeringen styre Norge i 4 år, uten å ta hensyn til opposisjonen. Skal så opposisjonen hvesse slagordblyantene frem mot 2007 og 2009 – samtidig som forslag fremsettes, stemmes ned og legges ved protokollen? Nei, her bør man gå mer offensivt til verks!
Valgkampen foregår hver dag, den. Derfor er det viktig at man fra første stund utfordrer sosialistene – ikke minst på bruken av begreper – og innholdet i dem. Det er viktig å vise i praksis at fellesskapsløsninger kan være noe annet enn skattefinansierte velferdstilbud produsert av offentlig ansatte.
Bevisste mennesker vil ha et valg!
Bevisste mennesker ønsker å ha et valg når ulike oppgaver skal løses. Uten valgmulighet kan de offentlig produserte løsningene vise seg å ikke være kostnadseffektive. Uten konkurranse fremkommer ikke den reelle prisen det er mulig å produsere det enkelte tilbud for. Så enkelt er det. Og alle – uansett om det er prisbevisste borgere eller kommunale myndigheter – bør være interessert i å få frem den reelle prisen på alle varer og tjenester som produseres. Hvis myndighetene i din kommune ikke er opptatt av anbud, konkurranseutsetting og konkurranse om produksjonen av de kommunale tilbudene bør du stille spørsmål ved motivene. For hvem er egentlig ikke opptatt av å få mest mulig ut av hver krone, best mulig service – og ha incentiver til å holde oppe kvalitet og service samtidig som prisen holdes nede?
Sosialister omtaler privatisering, konkurranseutsetting og anbud som ”ideologisk motivert”. Men hva er det å hindre at offentlig ansatte må forholde seg til konkurranse? Hva er det å sørge for at en rekke velferdstilbud bare produseres i offentlig regi – om ikke ideologisk motivert?
Offentlige monopoler dyrt og dårlig – for deg!
Hvor intelligent er det egentlig å velge løsninger som kan være dyre og dårlige – fordi man ikke liker konkurranse og privat initiativ? Det er i hvert fall ikke intelligent av dem som er satt til å forvalte skattebetalernes penger – og som samtidig sørge for at velferdstilbudene fungerer. Hvordan kan slike folk bli gjenvalgt år efter år?
Svaret må være at de som bruker offentlige tjenester ikke er opptatt av pris, kvalitet og service. Og så ille er det vel ikke stilt med oss som bor i dette landet? Kanskje er de fleste bare vanemennesker som godtar det de får uten å stille krav? Bør det være slik? Naturligvis ikke! Lar du være å stille krav til den som installerer kjøkken hos deg – eller skal reparere bilen din? Lar du være å stille krav til skolen som skal gi deg en utdannelse? Selvfølgelig ikke.
Skal Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen, Åslaug Haga, Gerd-Liv Valla og Jan Davidsen få slippe unna med besvergelser som ”fellesskapsløsninger” for at de og deres lokale og regionale stormtropper skal få lov å sløse med våre skattepenger?
Det er behov for å vise det naturlige i at velferdstilbudene er best når de er produsert av ansatte i konkurranseutsatt sektor. Det som trengs at du og jeg går i bresjen for at vi og alle våre medmennesker ikke bare velger private løsninger fremfor offentlige, men presser på for at velferdstilbud skal produseres i privat regi – og ikke i offentlig.
Her er vårt forslag:
Velg private løsninger der du kan!
Det finnes alternativer til NRK, Telenor, NSB, Aetat – og Folketrygden. Det finnes alternativer til kommunale kinoer, avfallshåndtering, sykehus, sykehjem, skoler og barnehaver. Det er fint å være prisbevisst – men det er bedre å være ideologisk bevisst. Ta ideologiske valg når du velger mellom ulike tilbydere – også når det gjelder velferdstjenester!
Velg andre enn Telenor når du skal ha hustelefon og mobiltelefon. Velg private busselskaper og fly fremfor NSBs busser og tog. Hvis bedriften du jobber i annonserer efter folk hos Aetat, oppfordre dem til å velge private vikarbyråer i stedet. Oppfordre bedriften din til å tegne avtaler med private sykehus og forsikringsselskaper, slik at de ansatte ikke står i offentlige sykehuskøer eller må trygdes. Ikke velg Postbanken om du skal velge bank! Det kryr av private alternativer.
Hvis du har barn som skal begynne på skolen de nærmeste årene; skriv til rektor på skolen (eller til skolesjefen) og be om å få vite om skolens inneklima og evt. arbeidsmiljøpålegg skolen har og når disse skal løses. Spør også om lærernes kompetanse og hvor gammel utdannelsen deres er, og om den er oppdatert de seneste årene. Spør om undervisningsmetoder og resultater. Spør om det er disiplinproblemer og mobbing på skolen. Spør også om kontakten med lokalmiljøet og det lokale næringslivet.
Du kan også undersøke om det finnes aktuelle private skoler i området, og sende søknad dit – om egenandelen ikke er altfor stor. Og så kan du engasjere deg i å sørge for at staten lager et finansieringssystem som ikke diskriminerer private skoler.
Hvis du synes de offentlige skolene i nærmiljøet ikke holder mål, og det ikke finnes private tilbud, kan du jo undersøke interessen blant foresatte for at det blir startet en privat skole, og hvordan kommunens holdning til et slikt tilbud vil være.
Hvis du er utdannet som lærer bør du søke jobb hos private skoler fremfor hos offentlige. Og jobb gjerne blant lærerkolleger for at offentlige og private skoler skal behandles likt!
Hvis du har barn i barnehavealder bør du bevisst søke plass ved private barnehaver, og naturligvis stille samme krav til dem som til skolen (se over) når det gjelder inneklima etc. Er det mangel på barnehaveplasser i din kommune kan du undersøke interessen for å starte opp barnehave, og hvor velkomment et slikt tilbud vil være hos de kommunale myndighetene der du bor.
Er kinotilbudet i kommunen din kommunalt, velg private kinoer i stedet! Eller undersøk muligheten for å få overta kinodriften fra kommunen.
Har du foreldre eller andre pårørende som trenger plass på sykehjem eller gamlehjem – undersøk muligheten for å sende dem til et som er privat eiet/drevet. Finnes det ikke, bør du undersøke med firmaer som driver slike institusjoner om de har vurdert å etablere seg i din kommune.
Driver du næringsvirksomhet i en eller annen form som også kommunalt ansatte gjør? Spør kommunen om å få levere anbud – selv om anbudskonkurranse ikke er utlyst! Spør om å få overta den kommunale driften. Inviter de kommunalt ansatte til å jobbe for deg.
Krev private løsninger der det kun er offentlig tilbud
Er sykehjem, eldresentra, søppeltømming, vedlikehold av veier, skoler og barnehaver noe som kun skjer i offentlig regi der du bor? Still på åpen spørretime i kommunestyret og still spørsmål om hvorfor disse oppgavene ikke er konkurranseutsatt. Spør om kommunen og de folkevalgte er så lite pris-, kvalitets- og servicebevisste at de ikke bryr seg om hvordan de forvalter dine skattepenger.
Still spørsmål om det er en offentlig oppgave å drive kino – eller søppeltømming. Spør om hvorfor kommunen din spinker og sparer på skolemateriell – men beholder oppgaver som andre steder løses av private firmaer.
Reduser skatten der du kan!
I dag er en rekke organisasjoner finansiert helt eller delvis over offentlige budsjetter. Det beste ville vært om hver og en finner ut om det er en organisasjon eller tre man kunne tenke seg å støtte økonomisk. Og om organisasjon(e) faller inn under ordningen med skattefradrag som staten har. Da kan du både støtte en god sak du er enig i, redusere din egen skatt – og dermed mengden av penger politikerne kan sløse med, og samtidig bidra til at organisasjonen(e) efterhvert får så mye i private bidrag at det ikke er nødvendig med penger over offentlige budsjetter. Du slår også et slag for valgfriheten. Bør dine penger konfiskeres av politikerne, for så å bli delt ut igjen over offentlige budsjetter til formål politikerne synes er prisverdige? Nei, naturligvis ikke.
– Kan vi også bli kvitt pressestøtten?
Du bør også abonnere på tidsskrifter og blader du synes er ok å lese, slik at deres inntekter øker – og behovet for pressestøtte bortfaller. Kanskje det går an å organisere en kampanje mot pressestøtten – på grunnlag av inntekter fra abonnement og løssalg?
Noen tilbud som må være offentlige?
Nei, det kan jeg ikke tenke meg. Selv bibliotekene kan man finne alternativer til. Istedenfor å låne bøker på biblioteket anbefaler jeg butikker som selger brukte bøker, tegneserier, musikk etc. Annethvert år er det mammutsalg i alle bokhandlene. Bokklubbene organiserer til tider lagersalg. Det er mange alternativer til bibliotekene om man vil skaffe seg bøker. Det går også an å organisere bytteringer privat. Du låner boken av en venn istedenfor på biblioteket.
La oss vinne kampen!
Som du sikkert skjønner er jeg lei av å høre Stoltenberg, Halvorsen og resten av de røde tilsløre sløseriet i offentlig sektor ved å bruke ”fellesskapsløsninger” som et slags sesam sesam. Det er dine og mine penger de bruker. Hvem er bedre til å bestemme hvordan dine penger skal brukes enn du selv? Hvem vet bedre enn deg hvilke behov du har?
Er vi heldige med dette klarer vi å skape en folkebevegelse for private løsninger – og mot offentlige (statlige, fylkeskommunale og kommunale) monopoler, mot at det offentlige skal være tyven på de private bedriftenes marked, og mot politikere som motsetter seg løsninger som oppmunter til effektivitet, service, og reell prisdannelse på varer og tjenester.
La kravet om private løsninger bli så sterkt at sosialistene blir blåst av banen!
