I en rekke medier idag tar diverse mannsorganisasjoner avstand fra årets TV-aksjon fordi den «kollektiviserer menns ansvar for at kvinner mishandles».
Flere organisasjoner skriver i et opprop mot TV-asjonen «Drømmefanger»: «Vi støtter ikke TV-aksjonen i den utstrekning den holder menn og mannlighet kollektivt skyldige i all urett og vold som rammer kvinner, og i den utstrekning den fremstiller kvinner som utelukkende ofre og menn som utelukkende overgripere».
Medmindre man selv utøver vold mot kvinner eller unnlater å gripe inn når man får kunnskap om slikt, har man ingen grunn til å føle seg «angrepet» eller mistenkeliggjort av årets TV-aksjon.
Vold, uansett hvem den rammer, er et angrep på menneskets integritet og verdighet.
Det er ikke vanskelig å forstå menns frustrasjon over systematisk skjevhet i saker om barnefordeling efter skilsmisser, kvinner som saboterer menns samvær med egne barn, og fortvilelsen over å havne på bar bakke økonomisk efter en skilsmisse.
Det blir imidlertid fullstendig misforstått å ta ut denne frustrasjonen i et angrep på en innsamlingsaksjon som bidrar til øket oppmerksomhet rundt temaet vold mot kvinner.
Det er lenge siden 1970-tallsfeministenes kollektive angrep på menn og mannsrollen. Idag er menn opptatt av å ta sin tørn både i hjemmet, med pappapermisjon – og i kamp for kvinners rettigheter. Kvinnediskriminering er like mye «ut» som 1950-tallets stereotype kjønnsroller. Både menn og kvinner nyter idag godt av mer allsidige kjønnsroller, formelle og reelle rettigheter og muligheter.
Den nylig avgåtte justisminister løftet «trafficking» – salg av kvinner og barn til den internasjonale sexindustrien høyt opp på sin politiske prioriteringsliste. Bruk av voldtekt som «våpen» mot kvinner er kjent fra krigene på Balkan på 1990-tallet. Også i Syd-Amerika ble spesielle torturinstrumenter brukt mot kvinner som engasjerte seg for frihet og demokrati.
Amnesty fikk nylig kritikk i Dagbladet av en SV-politiker for å ha gått inn i «den private sfære» gjennom sin kampanje for å få slutt på vold mot kvinner. Men vold mot kvinner handler ikke bare om den private sfære, men like mye om at kvinner blant annet i diktaturer og krigssituasjoner har vært spesielt utsatte.
Årets TV-aksjon har en visjon; drømmen om en verden uten vold mot kvinner.
Vold, uansett om det er mot kvinner, menn, barn eller dyr er ingen bagatell. Å redusere årets TV-aksjon til en kamp mellom menn og kvinner er fullstendig skivebom. Vold – uansett offer – er et tema å engasjere seg i.
For alle.
