Nobelkomiteen har talt; kontrollen med at våpenteknologien for å lage atomvåpen ikke spres, og at atomteknologien brukes til fredelige formål er det viktigste bidraget til fred.
Derfor deler Det internasjonale atomenergibyrået og dets leder Mohammad ElBaradei Nobels fredspris for 2005. Nobelkomiteens leder Ole Danbolt Mjøs gav en klar begrunnelse for at nettopp arbeidet til IAEA belønnes: Det er viktig å forhindre at atomteknologien brukes til krigsformål, at den spres til nye land – eller til terrorister, og at teknologien brukes til fredelige formål.
Nobelkomiteen går med årets tildeling rett inn i opptil flere politiske vepsebol: Det internasjonale nedrustningsarbeidet generelt, arbeidet med å redusere omfanget av verdens atomvåpenarsenal gjennom nedrustningsavtaler, arbeidet med å hindre at terrorister får tak i teknologi eller avfall til å lage såkalte ”skitne bomber”, hindre spredning av atomvåpen til land som ikke har dem fra før, – og ikke minst inn i debatten rundt Irak-invasjonen og ”krigen mot terror”.
Opptil flere statsledere har grunn til å føle seg tråkket på tærne av årets Nobelpris: IAEA syntes ikke de fikk tid nok til å inspisere våpenanleggene i Irak før USAs invasjon. Samtidig har Bush holdt USAs underskrift tilbake fra flere internasjonale nedrustningsavtaler. Prestediktaturet i Iran fastholder retten til selv å velge om og hvordan de skal utvikle sitt atomprogram. Nord-Korea bruker atomvåpnene som forhandlingskort overfor omverdenen, samtidig som landets kommunistledelse sulter og ruster sitt eget folk til døde. India og Pakistan er begge atomvåpenmakter – og landenes felles grense er av de mest betente områder i verden. Samtidig er begge landene involvert i Kashmir-konflikten. China er heller ingen smågutt i atomklassen, og konflikten med Taiwan (som støttes av USA) kan også sies å være berørt av årets fredspristildeling. Da Sovjetunionen falt sammen julen 1991 ble landets atomvåpen spredt på en rekke nye republikker, samtidig som den økonomiske kollapsen førte til mindre kontroll både med våpnene og kjernekraftanleggene. Frykten for at atomavfall omsettes på verdens våpenmarked – bl.a til terrorister har siden den gang vært absolutt nærværende hos verdens statsledere. Arbeidet for å hindre at terrorister får dette fryktelige våpenet i hendene pågår for fullt. Russland har et spesielt ansvar her, i og med at muslimske separatister i utbryterrepublikker i Don-bekkenet kan ha forbindelse med f.eks Al-Qaida. Krigen Russland fører mot utbryterne bidrar ikke til å redusere bekymringen.
Eksistensen av atomvåpen er den største truselen mot menneskehetens fortsatte eksistens, en fare både for verdensfreden og for at regionale konflikter skal utvikle seg til noe mer. Også bruk av atomteknologi til fredelige formål kan være en fare for miljøet og menneskers helse – om den ikke underlegges et strengt kontrollregime.
IAEA er den viktigste internasjonale aktør for kontroll med atomteknologien – i en tid da verdens statsledere er mer opptatt av nasjonal prestisje. I dagens klima for USA-hets generelt, og spesielt der landet har en president som er mer opptatt av å knytte forbindelser med venner enn å bruke internationale organer og fora, er det viktig å huske på IAEAs opprinnelse.
Det er positivt at Nobelkomiteen ikke har latt seg fenge av hypen Live8 med Bob Geldof og Bono i spissen. Noen fryktet at Nobelkomiteen skulle la seg imponere av populærkulturens trendskapende frontfigurer – som har et smittende engasjement og stor gjennomslagskraft i media, men ikke alltid kommer med like gjennomtenkte uttalelser. Fjorårets tildeling kunne betraktes som en nyorientering av hva som kan betraktes som fredsskapende og –bevarende arbeid. Slike trekk må balanseres med valg av vinnere som viser at Nobelkomiteen også tør være kontroversiell.
I år har Nobelkomiteen med sin tildeling igjen løftet fredsprisen rett inn i eksisterende internasjonale konflikter. Komiteen har sørget for at prisen beholder sin tyngde, aktualitet og prestisje.
