LO advarer idag mot private pensjonsordninger. Hvorfor skal de blande seg bort i om eller hvordan du og jeg planlegger vår fremtidige pensjon?
Aftenposten skriver idag at LO har laget en oversikt som viser at kostnadene ved å administrere Folketrygden er 3 – 5% av spart beløp, mens private ordninger tar mellom 30 og 40%. Budskapet er naturligvis at folk bør tenke seg nøye om før de velger private løsninger. Godt å bli advart – men er det uinteressant hvem som advarer?
Folketrygden er i støpeskjeen igjen. Pensjonsbyrden kan knekke økonomien. Eldrebølgen – de store generasjonene født rett efter krigen går snart av med pensjon – gjør det nødvendig å endre systemet. Selv Oljefondet kan ikke sikre alderdommen til de brede masser, om ikke systemet endres.
Fra nyttår er alle bedrifter pålagt å ordne private pensjonsordninger til sine ansatte. Hvorfor? Fordi selv ikke politikerne stoler på at Folketrygden skal klare oppgaven. Hvorfor ikke? Fordi politikerne fra starten i 1967 har brukt inntektene i statens løpende drift – fremfor å spare i fond, og sørge for avkastning. Du og jeg får svi for politikernes forsømmelser.
Er det så noen grunn til at staten i det hele tatt skal ha ansvaret for folks pensjon? Ikke som vi kan se. Spesielt eftersom inntektsutviklingen siden 1967 har vært formidabel. Det spesielle i Norge er jo at folk knapt får bruke egne penger på helse, pensjon eller barns utdannelse – uten at det mistenkeliggjøres. Man «slutter ikke opp om fellesskapsløsningene» påstås det fra venstresiden. Det blåser vel folk flest i – når de ser regnestykkene som viser at Folketrygden er som utstillingsvinduet i et østeuropeisk supermarked før 1989.
Folk har begynt å handle før politikerne gjør det. De handler pensjonsordninger selv. Noen sparer ved å kjøpe egen bolig som de betaler ned på, og kanskje kan selge eller belåne når pensjonsalderen nærmer seg. Andre tegner forsikringer, eller sparer i fond.
Alt som smaker av private løsninger skal man straffes for. Bolig er som kjent et yndet skatteobjekt for venstresiden. Når høyresiden avskaffer boligskatten er det eiendomsskatt blir innført i kommunene. Påskuddet man bruker er dårlig råd i kommunene, eller «omfordeling». Jeg har betalt skatt av min inntekt, hvordan jeg bruker det lille jeg har igjen er vel ikke andres sak? Jeg har allerede betalt til «omfordelingen» – skal jeg betale av det jeg har igjen? Tydeligvis. Formue, arv og annet som kan hjelpe meg blir også lettvinte bytter for venstresidens skattegribber.
Det er også en annen side ved dette. Jo flere som ordner seg på egen hånd, jo mindre blir legimiteten til Folketrygdens pensjonsdel. Dette ser LO, men det nytter jo ikke å appellere til fellesskapsfølelse og løsninger lenger. Politikernes brutte løfter blir en negativ reklame. Og den er som de fleste vet langt mer effektiv enn positiv reklame.
Da er det at LO sprer negativ reklame om konkurrentenes produkter. LO meler med andre ord statens kake; les Folketrygden. Venstresiden har nå flertall i fire år, og vi må regne med at angrepene på private løsninger blir merkbare. Det er Folketrygden som skal beskyttes – for enhver pris. De kommer til å bruke de virkemidlene de har – lover, skatter og avgifter.
Og så propagandaministeriet, da: LO.
LO vet at hvis folk blir like skeptiske til private løsninger som de er til Folketrygden, kan kravet om en forsterket folketrygd komme med fornyet kraft. Det betyr større oppslutning om partiene til venstre – og mindre til høyrepartiene. Eller at høyrepartiene blir tvunget til å gå inn på venstresidens premisser.
Efter vår mening er pensjoner ikke statens oppgave – men den enkeltes eget ansvar. På hvilken måte du og jeg planlegger for vår pensjon er ingen andres sak. Hverken statens eller LOs.
At fagforeninger på vegne av sine medlemmer kan forhandle om pensjon med den enkelte arbeidsgiver (ikke sentralt!) er helt greit.
At LO kaster sin tyngde inn for Folketrygden mot private løsninger er ledd i en ideologisk kamp – og ingen generell «folkeopplysning».
Du må regne med å se LOs hov i bruken av statens virkemidler også på området pensjon de neste fire årene.
