På papiret er det flertall for kjønnsnøytral ekteskapslov på Stortinget. Forskjeller i synet på friheten til statskirken kan sette bom for lovforslaget.
Ap, SV, og Venstre har programfestet å innføre en kjønnsnøytral ekteskapslov, og dermed oppheve Partnerskapsloven fra 1993. Homofiles rettigheter skal føres flere skritt videre med den nye loven, bl.a skal homofile og lesbiske få rett til å bli vurdert som adopsjonsforeldre på linje med heterofile.
Homobevegelsen og liberalere i og utenfor flere partier håpet at en ny regjering kunne ta skrittet fullt ut, men håpet for tidlig. Tradisjonelle skillelinjer mellom sosialister og borgerlige i synet på statskirkens frihet kan avgjøre.
På ikke-sosialistisk side er KrF og FrP mot en slik lov, og sannsynligvis mange i Høyre. På Soria Moria har Ap og SV støtt på uventet motstand fra SP – som jo i mange sammenhenger er et verdikonservativt parti. På årets landsmøte gikk de også tilbake på et liberalt standpunkt til homoadopsjon. AP og SV håper nå på Venstre – og på avhoppere fra Høyre. Samtidig mobiliserer kristenfolket mot verdiliberalererne.
Venstre er ikke særlig positive – fordi sosialistene vil overstyre statskirkens folk. Homofile skal kunne vies også i kirkene! Det går ikke Venstre med på. Så lenge statskirkeprestene selv vil foreta vielse av homofile. Hverken Høyres leder eller nestleder støtter SV-forslaget. Homofile Per Kristian Foss vil beholde partnerskapsloven, med et tillegg for adopsjonsrett. Kanskje mer liberale krefter i Høyre ser annerledes på det? Uansett vil de nok dele Venstres syn på statskirkens rett til indre frihet.
Det er beklagelig hvis et flertall på papiret ikke kan finne sammen om prinsippet – og bygge bro over forskjellene.
Man må stille seg spørsmålet: Hva er mest anakronistisk – ekteskapsloven eller statskirkeordningen?
Liberaleren synes egentlig begge deler kunne kastes på skraphaugen. Staten bør ikke preferere et kirkesamfunn foran andre. Og folk bør selv avgjøre med hvem, hvor mange og hvordan de vil ha et samliv. Imidlertid vil nok statskirken falle før all ekteskapslovgivning..
Det kan naturligvis innvendes at statskirken ikke har bedt om å få være en del av staten, og at det er liberalt å la dem få forkynne i samsvar med sin troslære. Ergo at de bør få slippe å vie homofile.
På den annen siden kan man påpeke at den evangelisk-lutherske kirke i Norge enten bør frigjøre seg fra staten eller ta ulempene det medfører å være en del av staten. Et slikt syn borger for at loven bør gjelde for alle, også kirkesamfunn.
Flere av partiene og representantene som vil la kirken ha indre frihet er også tilhenger av å skille kirke og stat. Denne saken kan fremskynde skillet – men det er kanskje galt å bruke kjønnsnøytral ekteskapslov som et virkemiddel til å oppnå gjennombrudd på et annet område?
Liberalere på borgerlig kan ha grunn til å frykte at verdilberale saker ofres av hensynet til statskirkens indre liv, og blir en gavepakke til sosialistene. En slik utgang på saken vil skuffe mange – og det er en reell fare for at sosialistene sitter igjen med monopol på troverdighet i verdiliberale spørsmål.
Venstre var for små til å kunne utfordre KrF i Bondevik II-regjeringen. Nå er de (snart) utenfor, og store nok til å kunne avgjøre en verdiliberal sak. Vi skriver «kunne», for som leseren nå helt sikkert har skjønt, kan Venstre komme til å rote seg bort.
Vi oppfordrer partiene som utgjør flertallet til å bygge bro over uenigheten!
