er ikke bare ingeniører, arkitekter og vitenskapsmenn. Også bloggerne beveger verden. Internett har forandret former å kommunisere på. Kan det forandre media – og demokratiet?
Det vidunderlige med internett er alle de uanede og uendelige mulighetene som ligger i teknologien; til å søke kunnskap, søke fellesskap, spre ideer, spre kunnskap. Internett bidrar til å gi deg kjennskap til og kunnskap om temaer og steder du kanskje aldri hadde hørt om.
Visittkort ble passé. Hjemmesider presenterer deg både bredere og dypere. Har du noensinne reagert på noe som sto i avisen eller ble sagt på radio og TV? Funnet frem skrivemaskinen og tastet i vei. Uten fungerende rettetast ble det så mange utkast at ideen du opprinnelig hadde og gløden du skrev med begge deler er forduftet som vin i sommervarmen, På nettet kan du sende innlegg via epost på sekunder. Du kan kringkaste dine artikler på egen hjemmeside – eller delta i debattfora om temaer folk aldri hadde giddet å dra seg ut av godstolen og sette seg i bilen, på sykkelen eller t-banen for å reise til et møtelokale og være like engasjert i. Har du irritert deg over vinklingen i norske medier? Ønsket å starte egen avis? Drev du det lenger enn til sjikanøse artikler i skoleavisen?
I dag kan du presentere dine meninger, presentere alternative vinklinger, gå i rette med etablerte media – og ta dem i faktafeil og tendensiøse artikler, hente inn alternative kilder – og gi andre tilgang til samme kilder. Ikke minst: Du kan gå i dialog med folk som har meninger om dine synspunkter, kilder og vinklinger. Alt dette er mulig med en blogg.
Blogg er mer enn et nerdefenomen som er buzz blant innvidde og deres omgangskrets. Blogg er mer enn hvermanns dagbok på nett istedenfor i skrivebordsskuffen. Blogg (av weblogg – nettdagbok) er amatørenes inntogsmarsj i de profesjonelle menernes verden. En blogg kan avkle tradisjonelle mediers dårlige kildekritikk og reportasjer farvet av egne meninger.
Fenomenet blogg bidrar til å demokratisere media – gi alle en mulighet til å gjøre sine synspunkter hørt. Du trenger ikke lenger leserbrevredaktørens godkjent-stempel. Forhåpentligvis kan blogg også bidra til at journalistene gjør mer av hva de skulle gjøre; avkle maktmenneskene, være kritisk til sine kilder, presentere nyheter uten å farve dem med egne meninger og/eller fordommer.
Fenomenet blogg kan bidra til å forbedre demokratiet. Partier kan kommunisere direkte med velgerne, få ideer utenom de vanlige partikanalene, ha interaktive programmer som ikke ligger fast på hvert minste komma i fireårsperioder – men endres i takt med premisser, ideer og at tiden gjør standpunkter uaktuelle. Som jeg har skrevet før kan det arrangeres høringer, folkeavstemninger, debatter og mye mer – på internett.
Fenomenet blogg kan gjøre nye stemmer kjent – i bred forstand. Om det gjelder politikk, journalistikk, graving – eller mer spesifikke temaer. Om du var sommervikar eller gikk på journalisthøyskolen – nåløyet for å havne i kommentarredaksjonen i VG var trangt. Om du gikk partiskolen og veien fra kommunestyre til storting, eller ble hentet inn som kjendis fra en annen sektor. Glem det. I dag har selv hovedstadsavisene sluppet til folk utenom den vanlige sensurtrakten – fordi kvaliteten og/eller originaliteten på det disse nye stemmene gjør, taler for seg selv. Bjørn Stærk i Norge og Matt Drugde i USA er eksempler.
Blogging handler langt fra bare om politikk. Har du en sær hobby du tror du nærmest er alene om? Du finner garantert noen i et eller annet hjørne eller kott på nettet som er din sjelefrende. Hvis ikke, er det bare å starte opp selv. Kanskje finner noen deg?
Internett kom for alvor i årets valgkamp, og blogging gjorde også sitt inntog – selv om bloggerne ikke dominerte dagsorden. Men bare vent!
(Denne artikkelen ble jeg inspirert til efter å ha møtt bloggere på Norges første Bloggforum).
