Har statsråd Kristin Clemet begått en politisk provokasjon – eller drevet ordinær klagebehandling, når hun godkjenner klager fra flere privatskolefirmaer?
Efter valget har vi sett flere forsøk fra Ap-politikere på å markere «revir» foran sammensetningen av Stoltenbergs annen regjering; både pølse-Hanssen; Karita Bekkemellem og Trond Giske har vært stadige gjengangere i media – ute og kommenterer temaer som har med deres forrige statsrådspost å gjøre.
Derfor er det ikke overraskende at tidligere utdannelsesminister Trond Giske svinger seg de store høyder i sine fordømmelser av avtroppende statsråd Kristin Clemet. Hennes store synd er at hun på helt vanlig måte har behandlet klager fra John Bauer-kjeden og andre firmaer som under den nye friskoleloven har fått tilladelse til å åpne private skoler i Norge.
Friskoleloven, som i motsetning til den gamle privatskoleloven ikke har noe krav til alternativ pedagogikk eller livssyn, ble til under adskillige tumulter i Stortinget. Sosialistene frådet over at private skulle få drive videregående skoler. Heller ikke KrF var spesielt glade over at deres livssynsskoler ikke lenger skulle få være enerådende på privatskolefronten.
Det er et krav i loven at de nye skolene ikke skal skape problemer for skoler som eksisterer, eiet av fylkeskommunene. KrF har vært særdeles flittige i å sabotere den nye loven gjennom sin stemmegivning i fylkestingene. Følgen ble at Utdanningsdirektoratet godkjente de nye skolene, men med sterkt reduserte elevtall, sammenlignet med tallene som fremkom i søknadene. Naturligvis klaget Bauer-kjeden og de andre på avgjørelsen fra Direktoratet. Noen av elevtallene som ble godkjent for de nye skolene var latterlig lave.
Kristin Clemet har behandlet klagene. Skolekjedene har full anledning til å klage, og Clemet måtte vurdere klagene efter bestemmelsene i Friskoleloven. Den er ikke avskaffet, ennå.
Trond Giske varsler at de vil bli fratatt statsstøtten – og Ap har allerede sagt at den gamle privatskoleloven skal gjeninnføres.
Hvis statsstøtten reduseres eller fjernes, blir skolene (igjen – som under den gamle privatskoleloven) et tilbud kun for dem som har råd til å betale. Noen få skoleplasser for rikinger er et passende fiendebilde for Giske og sosialistene – men utgjør ingen reell trusel mot enhetsskolen.
Friskoleloven åpnet muligheten for at unge fra alle samfunnslag ville få anledning til å nyte godt av kvaliteten privatskolene representerer. En langt større trusel mot Aps likhetsdominerte skole enn privatskoleloven.
Clemets friskolelov representerer kombinasjonen av like rettigheter og muligheter. Utdannelse anses som en allmen rett i Norge – uavhengig av inntekt. Staten finansierer. Hvorfor skulle ikke elever få lov til å velge – mellom både offentlige skoler, og mellom offentlige og private skoler?
Klokkene skal i sannhet skrues tilbake..
PS.
I Kommunal Rapport har Clemet begrunnet nærmere hvorfor hun har handlet slik – på tross av utfallene fra Giske..
DS.
