får man lyst til å se resten, er det noe som heter. Det gjelder ikke Khalid Hussain – i hvert fall ikke når enden tilhører Shabana Rehman.
Standupkomikeren og samfunnsdebattanten har igjen gjort et stunt som vekker oppmerksomhet. Hun åpnet filmfestivalen i Haugesund med å tungekysse med kulturminister Valgerd Svarstad Haugland (KrF), og vise enden til publikum. Uten klær.
Filmen Import Eksport, regissert av norskpakistaneren Khalid Hussain er festivalens åpningsfilm. En film om kulturkonflikter i det norsk-pakistanske miljøet. Det handler om tvangsekteskap, arrangerte ekteskap, generasjonskonflikter – og om retten til å foreta egne valg. Også av livsledsager. Åpenbart en viktig film i en tid med økende fokus på nettopp slike temaer.
Det er bare det at regissøren er sur. På Shabana Rehman. Han synes det var for drøyt å vise den nakne enden til publikum. Begge er norskpakistandere. Begge kjenner tabubegrepene rundt kropp, sex og samliv fra det norskpakistanske miljøet. Begge løfter frem tabuene. Hver på sin måte.
Shabana Rehmans måte er ikke Khalid Hussains. Men må de utelukke hverandre?
Shabana Rehman har provosert før. Med sin nakne kropp malt i det norske flaggets farver på forsiden av Dagbladet Magasinet.. Med ”mullahløftet” – der hun under en debatt tok godt tak rundt livet på Mullah Krekar og løftet ham opp fra gulvet et kort øyeblikk. Mullahen, som har byttet ut kalasjnikoven med Koranen som undertrykkelsesinstrument, ble provosert. For det var ufrivillig og uønsket kroppskontakt. Rehman fikk demonstrert poenget; muslimers nevrotiske forhold til kropp og kroppskontakt mellom menn og kvinner i offentlighet.
Shabana Rehman drev ikke bare med pikekyss og demonstrasjon av kulturuttrykket ”norskpakistansk naken rumpe”. Hun holdt også en tale. Som fortjener å bli lest. Den har en mening, også.
Rehman er nemlig rasende. Over selvmordsbomber, bombetrusler, frykt, tvangsekteskap, arrangerte ekteskap, kjønnslemlestelse (omskjæring), over mord på kulturarbeidere. Hun er ikke alene. Hun har funnet sin form å uttrykke raseriet på. Som ikke handler om å undertrykke og forby, men å løfte frem. Skape debatt.
At Valgerd Svarstad Haugland mener rumpestuntet er ”russehumor”, er en reaksjon som ventet fra en KrF-politiker. At Khalid Hussain ikke makter å se dypere inn i rumpestuntets intensjon, er synd. Kanskje uttrykker han såret stolthet på vegne av filmen sin. En film som ikke druknet i Shabanas stunt. En film som fikk anmeldelser litt under middels, med sympatipoeng for gode intenasjoner. Kanskje vil folk se filmen fordi de husker Shabanas stunt. Da har filmen fått PR – og du får frem budskapet. For det er vel det du vil?
Kanskje er Khalid Hussain hemmet av sin norskpakistanske kulturbakgrunn. Kanskje er det fordi han er muslim. Er han det? Ikke vet vi. Han demonstrer i hvert fall det samme nevrotiske forhold til kropp som vi har sett før i det norskpakistanske miljøet. Ble du provosert nå, Khalid Hussain? Er du utilbørlig og uærbødig å antyde noe slikt?
Shabana Rehman er en provokatør.
Vi trenger flere provokatører i Norge – som kan ruske opp i den sosialdemokratiske ubevisstheten de fleste nordmenn tusler rundt i. Vi har ingen Agnar Mykle i dag. Ingen Jens Bjørneboe, heller.
Vi har Shabana Rehman.
En norsk samfunnsdebatt uten Shabana blir mindre humørfylt, mindre farverik, men med desto mer kvalmende politisk korrekt enighet.
Vil vi ha et Norge som er tristere, gråere – og mer sosialdemokratisk?
Ikke vi, i hvert fall.
Derfor, Shabana: Hold frem som du stevner. Ikke la deg knekke av jantelov og misunnelse! Ikke bry deg om at noen misliker din uttrykksform. Den er forfriskende, midt i gravalvoret som tydeligvis må prege enhver norsk debatt. Hev deg over herskerteknikkene noen bruker for å kvele enhver debatt.
Vi trenger ikke være enige i alt du står for. Det venter du sikkert ikke. Hva ville norsk debatt vært uten deg? Måtte vi funnet deg opp?
Vi liker deg!
Takk og pris at du finnes!
