I forrige uke ble to ungdommer på 16 og 18 år hengt i Iran. Fordi de hadde hatt sex – med hverandre. Begge var gutter. Staten bør holde seg unna både pengepung og soverom – uansett hvilket land det gjelder.
Nyheten har vært omtalt i flere aviser, og den norske regjering har visstnok protestert. Ironisk – fordi det er religiøse krefter som sitter ved makten både i Norge og Iran. Vi skal ikke overdrive sammenligningen mellom muslimske fundamentalister i Iran og moderat konservative i norske KrF.
Imidlertid burde denne saken være en grunn til seriøs refleksjon for flere – på grunn av de fleste politiske partiers flørt med ekstreme kristne bevegelser i Norge i forkant av valget. Og fordi politikken i Iran bare er den ytterste konsekvens av å gi religiøse krefter direkte tilgang på statens monopol på bruk av fysisk makt.
Savnet av en liberal høyreside
Da liberalistene i FrP i 1994 ble tvunget til å forlate partiet, var noe av bakgrunnen diametralt motsatt syn mellom liberalister og kristenkonservative – på statens rett til innblanding i privatlivet til folk. Liberalistene dannet FRIdemokratene – og denne organisasjonen hadde verdiliberale standpunkter som et av sine markante politiske trekk; staten skal ut av både lommeboken og soverommet. Tradisjonelt har høyresiden hatt som mål å få staten ut av lommeboken og inn i soverommet. Venstresidens mål har vært å få staten ut av folks soverom og inn i lommeboken. FRIdemokratene ville skape en liberal høyreside. Med denne sommerens usmakelige politiske frierier til Enevald Flåten og hans likesinnede i friskt minne er savnet av en liberal høyreside større enn noensinne…
Medfødte rettigheter
er et evig tilbakevendende tema her på Liberaleren. Hvert menneske har retten til liv, til personlig frihet og til å søke (sin egen vei til) lykken. Det gjelder uansett om du er norsk middelaldrende hetereofil høyremann eller ung homofil gutt i Iran.
At presteskapet i Iran ikke respekterer menneskenes medfødte og umistelige rettigheter er knapt noen nyhet. At rettighetene kan krenkes ser vi hver dag. At de krenkes så fundamentalt som ved disse avskyelige dødsdommene er dessverre ikke unormalt – i totalitære regimer. Om man er kommunist i Nord-Korea, Cuba eller China, offiser i en junta i Latin-Amerika, revolusjonsgardist i Iran, eller i den marxistiske despoten Robert Mugabes Zimbabwe – er det én type mennesker som ikke aksepteres; homofile.
Noe av det fineste med liberalismen er respekten for forskjeller, for selvvalgte liv – uansett hva disse valgene innebærer. Respekten for hverandres rettigheter gjør at man aksepterer valgene andre gjør. Man trenger ikke å forstå andres valg, heller ikke å like dem – eller i sine fjerneste drømmer ønske å ta disse valgene selv. Men man godtar at andre gjør det!
Hva gjør Foss?
SVs stortingsrepresentant Heikki Holmås har i Klassekampen utfordret Høyres nestleder og regjeringens finansminister Per Kristian Foss. Til å sørge for en skarpere reaksjon fra Norges side enn den korrekte protokollære reaksjon UD allerede har bidratt med.
På den ene siden er det synd på Foss – som regjeringens eneste åpne homofile blir han alltid utfordret når homofiles rettigheter blir krenket, uansett om det er i Norge eller andre steder i verden. Foss har vel ikke mer til overs for prestestyret i Iran enn Holmås. Foss har heller ikke stått fremst i rekken av åpne homofile kjempende for homofiles kår. Det er likevel forståelig at et parti som SV – som ønsker å fremstille regjeringen som kristenkonservativ og seg selv som liberale – sender utfordringen til regjeringens største parti og eneste åpne homofile statsråd. Å bruke homofile representanter for regjeringspartiene i Stortinget sammen med regjeringens mest liberale parti, Venstre, passer dårlig i SVs strategi. På den andre siden håper vi Foss og liberale krefter i regjeringen ikke lar SV være alene om å vise internasjonal solidaritet med forfulgte homofile.
Homofile takker sikkert
SV for støtten og solidariteten med likesinnede i det religiøse diktaturet Iran. Oppfattes SV-utspillet som ærlig solidaritet – eller som dårlig skjult valgkamptaktikk? Ikke godt å vite. At liberale krefter bruker de kanalene de kan og de virkemidlene som synes best, har vi forståelse for. Liberaleren appellerer likevel; la ikke to henrettede homofile i Iran bli brukt partitaktisk i norsk valgkamp!
Protestèr til Irans ambassade!
Liberaleren oppfordrer alle liberale til å protestere overfor representantene til Irans myndigheter i Norge; Den Iranske ambassade – på epostadressen du finner på denne hjemmesiden.
Uansett kjønn og legning håper vi også at du erklærer for all verden:
Kjærligheten er vakker uansett – så jeg elsker den jeg vil!
