Det har vært mye skrevet om behandling og omsorg for eldre mennesker den siste tiden. Det er en ting som er svært viktig å huske på.
Noen kritiserer stoppeklokke, andre kritiserer tidligere ineffektivitet. Noen kritiserer konkurranseutsetting, mens andre hyller den tilhørende valgfriheten.
Det er imidlertid viktig å huske på et sentralt poeng i forbindelse med eldreomsorg. Det er staten som har det fulle ansvaret i Norge i dag. Uavhengig av hvilke metoder de ulike politikere velger for å få frem den eldreomsorgen de mener er best, aksepterer alle det grunnleggende premiss om at dette er statens ansvar.
I mange andre sammenhenger har Liberaleren kritisert statlig drift og finansiering og vi kommer til å fortsette med det i fremtiden. I denne artikkelen er imidlertid ikke poenget kritikk av staten, men derimot kun å påpeke at eldreomsorgen i Norge er statens eldreomsorg, ikke en privat eldreomsorg der den enkelte får lov til å ta ansvar for sin egen alderdom.
Staten bestemmer hvor mye penger som skal brukes på de ulike elementene i eldreomsorgen, f.eks. med hensyn på bosted, bostandard, mattilbud og hjemmehjelpstjenester. Selvsagt med unntak for de som er rike nok til å være fri fra statens eldreomsorg. Staten bestemmer også innholdet i tjenestene, enten gjennom direkte styring eller gjennom ulike rammereguleringer.
Debatten i avisene er således ikke mellom en privat eldreomsorg – som vi i Liberaleren ønsker – og en statlig eldreomsorg. Det er en debatt mellom hva slags statlig eldreomsorg politikerne ønsker.
