I det heteste regjeringsvalget på 20 år begår NRKs profilerte Gro Holm tabben å flagge sitt ønske om regjeringsskifte. I denne valgkampen vil taperne lett kunne bortforklare det meste.
Gro Holm uttrykte i et sommerintervju med Dagens Næringsliv at hun ønsker regjeringsskifte, og Aftenposten forteller idag at hun tidligere var medlem av Sosialistisk Ungdom. Kommentator Håvard Narum har utvilsomt rett i at Gro Holm har scoret et uopprettelig selvmål. Skal en person med slike sympatier få påvirke NRKs dekning av valgkampen?
Avisene – partiuavhengige men med tendens?
Det er lenge siden avisene hadde åpenbar partitilknytning, selv om man fortsatt kan lese politisk tendens. I dag kan avisene uttrykke en mening på leder- eller kommentarplass som imidlertid drukner i artikler med krigstyper på forsiden og inne i avisen. Selv Arbeiderpresse-avisene i dag formelt er uavhengige har de LO-lederen som sjef. Fra min egen region kan jeg berette at i hvert fall Romerikes blad bedriver tendensiøs valgkampdekning, til fordel for AP.
ARK – ikke en saga blott?
Lenge var NRK eneste TV-kanal i landet, og med 4 sjefer på rekke og rad som alle kom fra Aps ledelse var det lett for ikke-sosialistiske partier å beskylde statskanalen for å favorisere Ap. På 1970-tallet kom det inn en rekke nye fjes i NRK fra den politiske venstresiden, til venstre for Ap. Flere av dem var unge, med bakgrunn fra den antiautoritære 1968-generasjonen. Deres prioritering av temaer, intervjuobjekter og vinkling av saker førte påstandene om venstrevri mange hakk videre.
I dag har statskanalen en friere stilling, og en tidligere nestleder fra Høyre som sjef. En svale gjør imidlertid ingen sommer. Det er ikke vanskelig å peke på at temaer og vinklinger fortsatt kan mistenkes å være valgt med politisk hensikt. Mange programmer sendt av NRK til nå i år, både egenproduserte og innkjøpte, har gitt meg følelsen av at det nærmer seg det viktigste valget på mange år. Sjelden har tendensen i NRK vært så tydelig som i år.
FrP-TV
Til gjengjeld har TV2 med sine debattprogrammer blitt kalt ”FrP-TV”. Holmgang og Oddvar Stenstrøm gir ikke sjelden inntrykk av å ha blitt planlagt på FrPs strategimøter. Også denne TV-kanalen gjør sine valg på en måte som gjør at de kan beskyldes for politisk vridning. TV2s prioriteringer i forrige stortingsvalgkamp kan ha kostet Venstre sperregrensen. Og dermed gitt FrP større tyngde overfor regjeringen hele perioden. Mye kunne vært annerledes om TV2 hadde balansert partienes deltagelse i debattprogrammer, og ikke hadde brukt Stein Ørnhøi som valgkommentator for 4 år siden.
Taperne kan bortforklare – med medias hjelp
Venstre har klart å få gehør innad i regjeringen for konsekvensene av TV2s dekning av 2001-valgkampen. Derfor har regjeringspartiene forsøkt å diktere sammensetningen av panelene i TV-debatter denne valgkampen. Det spørs om det lykkes.
Når NRK og TV2 så tydelig viser sine preferanser kan partiene som taper valget lett peke på at det er vridde journalister som har ansvaret for at partiet ikke nådde ut til velgerne med sine budskap. Men media vil garantert avvise slike påstander under dekke av ”journalistisk uavhengighet” når valgkampen skal analyseres i efterkant. Journalistene og deres sjefer ser ut til å glemme at kunnskap om faget journalistikk ikke er eksklusivt forbeholdt bransjen. Både partiene og uavhengige kommentatorer og forskere vet nok til å kunne påvise tendenser over tid. Uavhengighet er ikke ensbetydende med upartiskhet. Det burde være innlysende, selv for journalister.
Kan internett avgjøre?
Riksmedia; NRK, TV2, Aftenposten, VG og Dagbladet er bortskjemte med tilgang til eliten blant politikerne. Derfor når partiene bedre ut i regionmedia. Internett gir mulighet til å nå velgerne uten journalistiske filtre. De mange bloggerne er et nytt innslag i mediebildet, og bidrar til at temaer belyses og debatter foregår på velgernivå som politikereliten ikke nødvendigvis er interessert i å føre, eller opptatt av. Dette kan kanskje gi overraskelser på valgdagen. Et miniparti som DLF har fått ros for sine nettsider, og selv om svært mange nordmenn har tilgang til internett er det for tidlig å si om nettet vil påvirke valget avgjørende. Flere partiaktivister har sett og lært av den amerikanske presidentvalgkampen, spesielt av gressrotkampanjen til Howard Dean i Demokratenes primærvalgkamp.
Gro Holm var uprofesjonell i sin uttalelse til Dagens Næringsliv. Johnny Bernander viser altfor stor kollegialitet i sine uttalelser med generell faglig tiltro til Holm. Partienes økende profesjonalisering på media, internett og uavhengige bloggere vil gjøre journalistenes dominans i media vanskeligere i denne valgkampe
