Jeg blir stadig overrasket over at mennesker pålegges å leve som parasitter, gjennom et forbud mot å stå på egne ben.
På side 14 i dagens VG kan vi lese om en ukrainsk kvinne som utvises fra Norge. En del av begrunnelsen er at hun har arbeidet uten arbeidstillatelse. Det er mye som kan sies i denne sammenhengen.
La meg begynne med det humane, liberale utgangspunktet. Hvis jeg ønsker å betale et menneske for å utføre et legitimt arbeid og vedkommende samtykker i å utføre jobben til avtalt betaling, så har ingen rett til å blande seg inn i dette. Dette er en naturlig konsekvens av at mennesker eier seg selv, sin energi og sitt arbeid og har rett til å bruke det som de vil. Alternativet til dette er at noen andre eier ens arbeidskraft. Om man kaller dette treldom, slaveri eller sosialdemokrati er en smakssak.
Det å forby et menneske å arbeide er således et kriminelt overgrep mot denne personen.
Arbeidsnektelse er imidlertid grovere enn det kan virke på overflaten. Det fratar mennesker muligheten til å fungere som et selvstendig individ. Mennesker trenger nemlig materielle ressurser for å overleve. Disse kan man enten skaffe til veie selv gjennom produktiv arbeid med tilhørende handel eller så må man få dem fra andre gjennom almisser eller tyveri. Uten lov til å arbeide reduseres et menneske til avhengighet av andre mennesker.
I Norge er ikke et slikt liv basert på frivillig hjelp og støtte slik det ville være i et fritt samfunn. Man lever på ikke-frivillig bistand, innkrevd gjennom skatt. Man blir således redusert til det vi i biologitimene på skolen kalte en parasitt. Et vesen som snylter på andre på deres bekostning og uten deres samtykke. Dette gjør arbeidsforbudet med mennesker som er utmerket i stand til å klare seg selv. Måten sosialdemokratiet behandler menneske rpå er direkte ondt!
Hva er så den liberale løsningen? Åpne grenser, fjerning av arbeidslovgivning og sosiale støtteordninger! Et humant, sivilisert samfunn!
