Vi lever i en urettfredig verden. En verden med ujevn fordeling. Og
kapitalisme har mye av skylda.
Av Erlend Sand.
Ulikheten i verden stammer fra kapitalismen. Men ikke fordi den har gjort visse grupper rike på bekostning av andre. Ulikheten i dagens verden stammer fra ulik fordeling av kapitalismen.
En fjerdedel av internasjonale direkteinvesteringer mellom 1988 og 1998 gikk til u-land. Investeringsfloden fra i-land til u-land har siden begynnelsen av 80-tallet økt fra 10 milliarder USD til 200 milliarder PER ÅR. 85 % av direkteinvesteringene fra i-land til u-land går til de 10 mest liberaliserte u-landene. Men siden investeringene har økt med 12 % per år de seneste tiårene, innebærer det også en meget høy økning i de landene som ikke kommer på ti på topp-listen. På de siste 10 årene har private bedrifter investert en BILLION USD, altså 1000 milliarder dollar, fra den rike verden til den fattige verden. Det er mer en den totale bistand gitt av alle verdens bistandsland de siste 50 årene!
Naturlig vis har ikke investeringene samme fattigdomsfokus som bistandsmidlene, men på den andre siden har den en potensiell mye større langsiktig effekt en lett korrumperende bistand.
De rike OECD-landene sto for 80 % av verdens BNP i 1975. I dag står den for under 70%. De fattige landene som først liberaliserte sine markeder, og slapp sitt folk fri fra politisk overstyring, har i de siste tiårene hatt raskere vekst per år enn noen i-land.
Frihandel og liberalisme er u-landenes eneste sjanse ut av fattigdom, og deres eneste sjanse til å ta igjen Vestens forsprang.
Som FNs general sekretær Kofi Annan sa etter de store WTO-demonstrasjonene i 2000: «De største taperne i dagens mye ulike verden er ikke de som har blitt utsatt for for mye globalisering. Det er de som er blitt stengt ute i fra globaliseringen.»