Kemneren følger ikke vanlige rettsregler. Når skal staten innse at prinsippene for rettsstaten også gjelder for statens egne håndlangere?
Dagbladet forteller i dag historien om Dag Røneid i Oslo. Han ble skjønnslignet, og fikk 36 000 kr i skattekrav fra kemneren. Han klaget på vedtaket – men det spilte ingen rolle. Kemneren tømte BSU-kontoen hans (boligsparing med skattefradrag).
Hvis Røneid hadde blitt dømt i en rettssak, og anket dommen, ville han ikke vært nødt til å sone i påvente av ankebehandlingen. Det må han når det er kemneren som både er anklager, dommer – og ”fengselsvesen”. Anker du en dom får straffeutmålingen ”oppsettende virkning”. Da er ikke dommen rettskraftig før anken er behandlet.
Røneid ba om en betalingsavtale. Det fikk an ikke. Staten har sitt eget inkassobyrå; Statens Innkrevingssentral. Skylder du staten penger, og er uenig – eller ikke kan betale, får du som i en vanlig inkassosak utleggsforretning mot deg, med rettsgebyr og strafferenter.
Siden Kemneren ikke kunne vente, men tømte BSU-kontoen til Røneid, vil han i tillegg måtte betale tilbake skattefordelen av BSU-sparingen sin. Han ønsket ikke å bryte BSU-avtalen. Pengene var satt av til bolig. Men Røneid må betale for noe statens håndlangere har gjort. For å kreve inn penger for et (skatte)krav som er omtvistet.
Er det for mye forlangt at staten selv følger de reglene som gjelder for alle andre? Sosialdemokrater synes nok det. For dem er det staten som står i sentrum – ikke individet.
Vi synes ikke det. En anket sak er ikke rettskraftig. Uansett om det er en dom eller et skattekrav.
Om det er finansministeren eller justisministeren som skal rydde opp er uinteressant for oss.
For det bør ryddes opp. Nå.
