Det er sikkert et godt poeng at mange foreldre og foresatte føler seg hjelpeløse når de håpefulle skal ha hjelp med leksene. Mange voksne klarer ikke å hjelpe barna med det som tidligere har vært hjemmearbeidet. Derfor flytter regjeringen denne oppgaven pent og pyntelig over til skolen, og offentlig sektor får nok en oppgave rett i fanget.
Høyre og partiets leder, Erna Solberg, ønsker å flytte mye av leksetiden fra hjemmet til skolen. Hun får jubel for forslaget om leksehjelp på skolen, i følge VG. Både leder i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, skoletalskvinne i Ap, Karita Bekkemellem Orheim, og SVs leder i Stortingets utdanningskomité, Rolf Reikvam, gir Høyre-lederen støtte for lekseløftet. Dermed går det mot flertall for å flytte nye oppgaver fra hjemme til skolen.
Det finnes et godt argument for dette forslaget, nemlig at mange i hjemmet ikke er i stand til å hjelpe ungene med leksene. Slik har det vært igjennom mange tiår. Likevel har politikerne satt grenser for politikk, og overlatt oppgaven med lekselesing til hjemmet. Det har vært en bekreftelse på at den private omsorgen har vært viktigst. Denne bekreftelsen blir vannet ut dersom Stortinget vedtar og bevilger penger til leksehjelp. En slik skattefinansiert oppgave øker også presset på skolebudsjettene, budsjett som de fleste lokalpolitikere mener er stramme nok fra før.
Det prinsipielle er viktigst for skribenten. Det offentlige overtar mer og mer av oppgavene, og enden på visen blir at foreldrene kun er en instans som gir ungene nattely. Dette er ikke sunt, og det må forme elevene. Til slutt blir alle klienter i den såkalte velferdsstaten. Vi blir vant til at staten skal løse de fleste oppgaver.
Politikerne må snart sette grenser for hva som er staten og kommunene sine oppgaver, og hvilke oppgaver som skal løses privat av hver enkelt av oss. Denne grensen er fullstendig bortvisket. Det ene etter det andre forslaget kommer som utvider statens innflytelse over folks liv. Skattefinansiert lekselesing er bare toppen av isberget. Høyre og Erna Solberg burde ha vært de som viste vei i grenseoppsetningen. Det er de dessverre ikke!
