I dag er nobelprisvinner (1991), valgvinner, og samvittighetsfange Aung San Suu Kyi 60 år. En passende fødselsdagsgave ville være å sette henne fri – og overlate henne makten hun vant i frie valg.
Aung San Suu Kyi feirer 60-årsdagen sin i tilnærmet total ensomhet. Hun er det demokratiske Burmas fengslede leder, et symbol på ufriheten for Burmas folk. Fanget i sine egne hjem av landets militærjunta. På 60-årsdagen gjør vi som mange andre; Liberaleren oppfordrer myndighetene i Burma til å løslate Aung San Suu Kyi.
Videre oppfordrer vi regjeringen til å gå av, akseptere at valgvinneren Aung San Suu Kyi får lede arbeidet med å gjenoppbygge demokratiet i Burma. Alle politiske fanger må løslates, og menneskerettighetene må respekteres.
10 år i husarrest
Aung San Suu Kyi er datter av frigjøringshelten Aung San. Hun kom tilbake til Burma i 1988 efter flere år i utlendighet. Hun ledet opposisjonen frem til en suveren valgseier i 1990, men generalene var ikke villige til å frasi seg makten. I stedet ble hun plassert i husarrest. Denne formen for fengsel har hun vært i nesten 10 år. Hun har fått tilbud om å reise utenlands, men har avslått av frykt for å bli nektet å reise hjem. Ute av landet vil hun være til mindre bry for militærjuntaen enn hjemme.
Hennes kampmetode er den samme som Mahatma Gandhi, Martin Luther King jr. og Nelson Mandela efter at han slapp ut av fengsel; ikkevold.
For sin kamp for demokrati i Burma vant hun i 1991 Nobels fredspris. Nobelkomiteen er blant de mange som i dag krever at hun løslates.
Fangeleir
Hele Burma er som en fangeleir, der befolkningen tvinges til å jobbe for å berike generalene som sitter ved makten. Til tross for boikott både fra USA og EU, og økonomiske problemer for landet, lever militærdiktaturet i beste velgående. I verdensdelen som ikke mangler diktaturer har juntaen mange venner.
Juntaens fienders fiender er juntaens venner. Mens omverden 1.nyttårsdag var bekymret for om det fantes ofre for tsunamien også i Burma, sendte generalene gratulasjonstelegram til Fidel Castro i anledning årsdagen for kommunistrevolusjonen. På seg selv kjenner man andre. Ordtaket gjelder også diktatorer.
Med de mange diktaturene i verden er det likevel noe unikt ved Burma; det er det eneste landet (så vidt jeg vet) der den kjente internasjonale guideboken Lonely Planet innledningsvis trykker en artikkel der det vurderes om man på grunn av regimet bør besøke Burma eller ikke.
Oppmerksomhet viktig
Generalene satser på ”business as usual”, og håper at verden skal glemme det fengslede demokratiet og den ukuelige lederen. Men verden glemmer ikke.
Derfor vil jubilanten og samvittighetsfangen, Burmas befolkning og militærjuntaen i dag få rikelig med oppmerksomhet i all verdens medier.
La oss håpe oppmerksomheten får juntaen til å vakle, og samtidig blåser nytt liv i håpet om at Burma en dag får sitt demokrati tilbake.
Gratulerer med dagen, Aung San Suu Kyi!
