Gjennom ulike FYSAK-prosjekt engasjerer kommunene og fylkeskommunene seg i hvordan inaktive personer som kan få en betydelig helsegevinst ved å bli fysisk aktive. Foreløpig er det ikke gigantiske kostnader knyttet til prosjektene, men offentlig sektor er den største økonomiske bidragsyteren.
I praksis betyr det at skattefinansierte midler brukes for å få folk til å drive med mosjon. På et nytt område engasjerer staten, fylkeskommunene og kommunene seg. For en liberalist er det naturlig at mosjon er et privat ansvar med de fordeler og ulemper dette medfører.
I mange fylkeskommuner er det bygd opp ulike FYSAK-prosjekt. Skribenten kjenner best til prosjektene fra Finnmark, Troms og Nordland, men også andre har engasjert seg for å få inaktive personer til å bli mer aktiv. Det lages ulike tilbud for å få personer ut i mosjon.
FYSAK er et partnerskap mellom fylkeskommunen og kommunene i hvert fylke, hvor kommunene benytter seg av fysisk aktivitet i sitt helsearbeid. Målgruppen er inaktive personer som kan få en betydelig helsegevinst ved å bli fysisk aktive, og terskelen for å delta skal være lav. Kommunene må oppfylle en rekke kriterier for å kunne delta. Kommunestyret må slutte seg til prosjektet, det skal etableres en tverrfaglig arbeidsgruppe, lokal koordinator med minst 20 prosent stilling ansettes, lokale handlingsplaner må lages og kommunene må vurdere å overta prosjektet fullstendig etter tre driftsår.
Mange regner FYSAK som en nyvinning i helsearbeidet. Skribenten er skeptisk. Først og fremst fordi politikerne og byråkrater tar på seg rollen med å lære folk flest hvordan mosjon skal utøves. Selvsagt kan det gi en helsegevinst. Spørsmålet er egentlig hvem som har ansvaret helsen, og der er den liberalistiske konklusjonen klar. Vi har selv ansvaret, og da blir et skattefinansiert engasjement overflødig og prinsipielt galt.
Skribenten vet om veldig positive prosjekt der hoveddelen av FYSAK gjennomføres i privat regi. Det betyr at private lag, foreninger og organisasjoner står bak store deler av aktiviteten, mens kommunen jobber med samkjøringen. Det betyr en blanding mellom frivillig og offentlig engasjement. Når FYSAK jobbes frem er det viktig at privat engasjement og frivillighet ligger som en grunnmur i prosjektene.
Det bør snart lyse en varsellampe for politikerne. FYSAK er bare et av mange eksempler på oppgaver som offentlig sektor engasjerer seg i. Tidligere har vi vært innom både skolemat og veiledende kurs for barneoppdragelse. Snart kommer også et krav om lekselesing på skolene. Poenget er altså at politikerne tar på seg oppgaver, og finansierer disse gjennom skatter og avgifter. Disse oppgavene bør løses privat, og hver enkelt bør ha ansvaret for å finansiere sine egne kostnader. Det statlige ansvaret utvides dessverre, og dermed reduseres folks frihet. Noen må snart se lyset i varsellampen før vi alle blir gjort til statens klienter på ett eller annet nivå.
