Etter hvert skal alle norske mødre og fedre få tilbud om foreldreveiledning. Statsråd Laila Dåvøy ønsker statlige kurs i barneoppdragelse.
Forslaget er til å grine av. Når skribenten hørte NRK sitere Aftenposten i natt trodde jeg statskanalen kom med en fleip, en unionsfleip. Det var det ikke. Laila Dåvøy mener på alvor at staten skal tilby alle foreldrene veiledning.
Foreldreveiledningen skal hovedsakelig skje i samtalegrupper, der mødre og fedre utveksler erfaringer og bevisstgjøres av fagfolk.
Forslaget er forkastelig. Staten eller fagfolk, ansatt i offentlig sektor, har ikke monopol på hva som er god eller dårlig barneoppdragelse. Staten skal ikke peke ut kursen for hvordan foreldre og foresatte skal oppdra ungene. Ideen er så sinnssyk dårlig, og det er bemerkelsesverdig at en statsråd lanserer et slikt forslag. Høyre og Venstre bør ta avstand fra utspillet. Dette kan umulig være gjeldende politikk for Samarbeidsregjeringen, ei regjering som bør vektlegge en tro på at familiene er de som best vet hvor skoen trykker. Forslaget kolliderer med dette, og signaliserer en statstro skribenten trodde det var umulig å ha for en som tilhørte Samarbeidsregjeringen.
Kursene skal også finansieres, sannsynligvis gjennom skatter og avgifter. I oppslaget kommer det ikke frem hvordan statsråden vil finansiere kursene. Som liberalist er det riktig å være imot å betale skatt for at naboen og folk flest skal kunne gå på kurs for å lære mer om barneoppdragelse.
Et av formålene skal visstnok være å fange opp problemer hos ungene tidligere enn det som i dag gjøres. Et slikt argument hører skribenten ofte for å rettferdiggjøre statens satsing på barnevern, barnehager, skolefritidsordning og grunnskole. Hele systemet er ladet på at problemer hos ungenes skal oppdages tidlig. Politikerne trenger ikke flere verktøyer i den sammenheng, tvert imot. Den skattefinansierte satsingen på foreldre, barn og ungdommer har aldri vært sterke enn nå. Nye ordninger er unødvendig!
