Det er ikke bra at en bystyrerepresentant blir bortvist fra møtet på grunn av et politisk innlegg. Ytringsfriheten står ikke sterkt i Kristiansand bystyre.
Det er VG som forteller om denne utrolige hendelsen. Utrolig fordi representanten er valgt av velgerne. Å bortvise representanten er å håne velgerne han representerer. Det er å krenke, å kneble politiske ytringer.
I en folkevalgt sal bør det være stor takhøyde. Selvsagt skal representantene bruke et parlamentarisk språk, og når det ikke skjer bør ordstyreren, i dette tilfellet ordføreren, bruke klubba. Det er likevel stor forskjell på å bruke klubba aktivt, og vise bort en representant. Skribenten må innrømme at jeg aldri har hørt om lignende situasjoner. Tvert imot går det historier om politikere som har forlatt møte, og de har fått anmerkninger i ettertid.
De som var uenig med Demokratenes Tore E. Olsen burde ha tatt et oppgjør med hans meninger gjennom ordskiftet. Å bortvise han er å vise forrakt for demokratiet.
For en liberalist er ytringsfriheten kanskje den mest fundamentale av de menneskelige rettigheter. Den er prinsipielt ukrenkelig, selv om eiendomsretten bør sette visse begrensninger for hvor ytringen kan finne sted. I et folkevalgt organ bør de aller fleste dele vårt syn på ytringsfriheten, selv det kollektivistiske flertallet i Kristiansand bystyret.
