I dag behandler Odelstinget Finnmarksloven. For de som ikke bor i Finnmark kan denne loven virke uoversiktlig og komplisert. Det er ikke rart at staten, utvalg og politikerne har brukt flere tiår på saksforberedelsene.
Skribenten er imot Finnmarksloven. Først og fremst fordi det som liberalist er vanskelig å forsvare både Sametinget og fylkestinget. I tillegg blir det nå oppnevnt nye organ som skal fatte beslutninger på vegne av innbyggerne. Alternativene er bedre. Finnmark kunne ha vært som i dag, eller staten kunne ha privatisert mye av områdene, og latt privat eiendomsrett råde også i Finnmark.
Det er en komplisert lov. Innstillingen er på 129 tettskrevende A4 sider. Innstillingen har vært behandlet i Finnmark fylkesting og i Sametinget, og har fått tilslutning i disse organene.
96 prosent av Finnmark forvaltes i dag av Statskog SF. Dette arealet overføres nå til Finnmarkseiendommen. De som støtter Finnmarksloven vil si at overføringen er til innbyggerne i Finnmark. Dette medfører ikke riktighet. Sametinget er ikke et organ for Finnmark, tvert imot. Ren teoretisk kan samiske særinteresse i andre deler av landet bestemme forvaltningen av land og vann i Finnmark. Det er ikke rart at Fremskrittspartiet har vært imot Finnmarksloven fra første stund.
Arealet overføres, og skal administreres av et styre på seks personer. Tre oppnevnt fra fylkestinget og tre oppnevnt fra Sametinget. Styreledervervet går på omgang mellom medlemmene fra fylkestinget og Sametinget. Ved stemmelikhet har styrets leder dobbeltstemme. Det er særlige stemmeregler i saker som gjelder endret bruk av utmark. Avgjørelser kan fattes ved vekslende flertall for ytre og indre Finnmark ved annen gangs behandling. Dette vil sikre at vedtak fattes. Dette høres komplisert ut, ikke sant?
Det skal opprettes en kartleggende kommisjon og en dømmende særdomstol for å identifisere bestående rettigheter i Finnmark. Rettighetene skal identifiseres og anerkjennes på bakgrunn av gjeldende rett. Flertallet mener identifikasjonsordning er helt nødvendig for at Norge skal oppfylle alle folkerettslige forpliktelser etter ILO-konvensjonen nr. 169. Som liberalist er det vanskelig, faktisk umulig å støtte ILO-konvensjonen. Dermed er skribentens og mange av Liberalerens lesere utgangspunkt helt forskjellig i forhold til det utgangspunktet som det politiske flertallet har. ILO-konvensjonen er det en stor grad av politisk enighet om på Stortinget.
Politikerne forutsetter at allmennhetens adgang til jakt og fiske i Finnmark videreføres. De første årene etter vedtakene vil det være som i dag, men når særinteressene engasjerer seg vil allmennhetens adgang bli svekket. Hadde områdene vært private ville dette ha vært forståelig, men når områdene er ”offentlig eid” er det overhode ikke greit. Grunn eid av Norge må kunne nytes og benyttes av Norge!
Debatten om denne saken vil fortsette i noen år. I innstillingen blir regjeringen bedt om å snarest mulig foreta en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark, og fremme en oppfølgende sak om dette for Stortinget. I samiske kretser arbeides det for at Sametinget skal forvalte disse fiskeressursene, og det er det forståelig nok vanskelig for den ikke-samiske befolkningen å være enig i.
Høyres stortingsrepresentant fra Finnmark, Raymond Robertsen, har annonsert at han stemmer imot sitt parti når saken nå skal behandles sentralt. Høyres fylkestingsgruppe gikk imot justiskomiteens innstilling. Likevel har Trond Helleland vært en stor pådriver for Finnmarksloven i justiskomiteen. Forstå det den som kan. Det må også legges til at Fremskrittspartiet er imot loven, og har vært det hele tiden. Til og med i SV er det mange som reagerer. Likevel blir beslutningen fattet i Odelstinget i dag, og skribenten mener det vedtaket er sørgelig.
