Ifølge dagens VG vil Høyres ”rike onkler” ha et tettere samarbeid mellom Høyre og FrP. Er det fordi FrP har fjernet seg fra sin liberalistiske næringspolitikk?
Som kjent har Høyre takket de i næringslivet som har gitt partiet pengegaver, ved å holde såkalte ”frokostmøter”, der de ”rike onklene” får møte fremtredende Høyre-politikere. Sikkert ikke for å snakke om været og kvaliteten på norsk mat.
VG skriver i dag at næringslivets menn vil ha Høyre til å samarbeide nærmere med FrP, for å demme opp for en ny Stoltenberg-regjering. At et parti til venstre for Ap for første gang skal være med, får det til å gå kaldt nedover ryggen på Stein Erik Hagen og andre norske kapitalister.
Regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre må spørre seg selv om hvorfor næringslivets sterkeste menn er så lite opptatt av en konsistent og forutsigbar politikk? Hvorfor arbeidet med å gi næringslivet bedre genrelle rammebetingelser, speielt i form av de store skattelettelsene i denne perioden – innrettet i hovedsak til fordel for næringslivet – ikke utløser de rosende ord fra Stein Erik Hagen og hans like?
Hvorfor er næringslivets menn så opptatt av å få et populistisk parti uten sammenhengende politikk og klare prinsipper med i regjeringen? Mangt og meget i FrPs politikk vil slett ikke gavne norsk næringsliv; for eksempel den restriktive innvandringspolitikken. At staten skal bruke penger som en full mann vil heller ikke være spesielt positivt. Øket statlig pengebruk kan gå hardt ut over både Handlingsregelen og rentenivået.
Kan det være fordi FrP har sluttet å føre en liberalistisk næringspolitikk? IT Fornebu viste at FrP er villig til å bryte klart med flere viktige prinsipper for å tilgodese norske kapitalister og lobbyister. Partiet har stemt mot nedsalg av statlige eierandeler i næringslivet, kan ikke oppfattes som klare tilhengere av privatisering – og ikke minst; partiet vil bruke Oljefondet til å investere i norsk næringsliv fremfor i utlandet.
Jeg tror det er i det siste eksempelet vi finner sakens kjerne (gjerne koblet sammen med prinsippløsheten i IT Fornebu-stemmegivningen); Adam Smith, den moderne sosialøkonomiens far mente markedsøkonomi var det overlegent beste økonomiske system. Samtidig advarte han i klare ordelag mot kapitalistene: De kommer sjelden sammen uten å prøve å sette markedsmekanismene ut av funksjon; med særordninger der akkurat deres næring eller bedrift skulle beskyttes mot konkurranse fra andre – innenlands og utenlands.
Norske kapitalister er ikke annerledes enn andre; de vil beskyttes mot konkurranse gjennom lover, skatter, avgifter og tollsatser – og de vil ha tilgang til statens pengebinge for å få midler investert hos sin bedrift eller bransje.
FrPs sosialdemokratiske næringspolitikk vil passe dem som hånd i hanske.
Som borgere og skattebetalere må vi likevel spørre oss selv: Er det som er bra for Stein Erik Hagen og Christian Bjelland også godt for deg og meg?
Regjeringen på sin side gjør best i å ha i minne at næringslivet består av langt flere aktører enn Hagen, Bjelland og co. Nemlig de mange tusen små og mellomstore, som ikke vil bli tilgodesett med en sosialdemokratisk næringspolitikk, og som ikke har ressurser til å drive lobbying for sine interesser.
De (og vi vanlige velgere) må stole på at politikerne har større nytte av integritet, ryggrad og evne til langsiktig tenkning enn de har til noen kroner til en hektisk valgkamp.
Vi har ikke noen millioner kroner å avse. Til gjengjeld har vi kanskje noen millioner stemmer å bruke.
