Med ikke lenge igjen før valgkampen settes i gang for fullt ønsker jeg å sette fokus på noen idylliske tanker om en dannet valgkamp.Av Pål Magne Ånestad, Pengesiden.Net
Det går mot høst i et oddetallsår, hvilket betyr at vi skal velge hvem vi vil skal ha ansvar for politikken. I år er det stortingsvalg og følgelig er det derfor nasjonal politikk som står på programmet for samtlige partier.
Dessverre har det de siste årene blitt mer og mer vanlig med skitne triks fra alle parter. Hersketeknikker, latterliggjøring og direkte løgn har erstattet den saklige argumentasjonen som skal legge grunnlaget for at velgerne gjør bevisste valg basert på fakta og relevante opplysninger. Winston Churchill sa etter sitt valgnederlag at han ikke var bitter, men stolt på vegne av demokratiet. Dette vil jeg si er selve kjernen i demokratiet og Churchill er dets fremste ikon.
Derfor vil jeg på vegne av demokratiet rette en oppfordring til alle politisk engasjerte som skal ut i debatter og valgkamp denne høsten – uansett partitilhørighet – om å ikke falle for den populistiske og ufine idè om at den som roper høyest vinner. Gjør dere det, vil jeg si at dere ikke er det minste bedre enn propagandasystemet som trollbandt Tyskland under naziregimet.
Jeg har sett mange debatter og gang på gang ser jeg at man skjærer grimaser mens motparten snakker; ler høylydt; avbryter før han får snakke ferdig; sprer løgn og usannheter om de andre partienes politikk; spissformulerer seg hinsides det vulgære.
Er det for mye å be om at dette må ta slutt?
I mine øyne er hersketeknikk og usakligheter et tegn på at man er usikker på sin egen argumentasjon, hvilket igjen viser svakhet; og svakhet er det siste man trenger i gode ledere for en nasjon. Det vi trenger er sterke, sikre og målbevisste ledere som kan danne en handlekraftig flertallsregjering.
Men dette forblir vel bare en oppgitt velgers drøm.
