LLH-lederen har grunn til å føle seg skuffet når homobevegelsen og Oslo Høyre blir dolket i ryggen av finansminister og ”rikshomse” Per Kristian Foss.
Det var på gårsdagens pressekonferanse for Høyre-ledelsen i forkant av partiets landsmøte i helgen, at Per Kristian Foss uttalte seg mot forslaget fra Oslo Høyre om å innføre en nøytral ekteskapslov. Homobevegelsen sloss for forslaget, som allerede er vedtatt av Ap, SV og Venstre på deres landsmøter.
Leder Jon Reidar Øyan i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring måtte ta ”time-out” da en journalist ringte for å få kommentar til uttalelsen fra Foss. Øian måtte be om å få ringe opp igjen; han måtte tenke seg om og vurdere uttalelsen. Da han endelig var rede til å gi en kommentar, var reaksjonen hans knallhard: «- Jeg hadde aldri trodd at Foss ville gå imot sine egne prinsipper for å bli sittende i posisjon».
Et forbilde
At Per Kristian Foss signaliserte støtte til forslaget om adopsjonsrett for homofile var ikke nok til å sukre pillen. Finansministeren er den åpne homofile i Norge med den høyeste posisjonen, Da han som den eneste finansminister i verden inngikk homofilt partnerskap med sin mangeårige samboer Jan Erik Knarbakk var det en verdenssensasjon. Foss er et eksempel på hvor langt homofile kan nå med åpenhet og ærlighet om egen legning. Han er et forbilde i en situasjon der mange, spesielt unge homofile sliter med dårlig selvbilde. Selvmordsraten blant denne gruppen unge er spesielt høy.
Lar andre føre kampen
Det er belegg for å si at Per Kristian Foss som homofil lar andre føre kampen for homofiles rettigheter. Foss levet i homofilt samliv i 20 år, men var ikke åpen om sin legning. Nå er det ikke noen selvfølge eller krav at mennesker som er kjent i offentligheten av ulike grunner har en spesiell forpliktelse til å rope ut sin legning for all verden. Men er det for mye forlangt at de tenker igjennom sin rolle som forbilde? At om de selv har hatt det greit og ukomplisert med sin legning så kan andre slite mye mer? Selvmordstallene gir et tydelig budskap.
Foss ”kom ut av skapet” før han ble valgt til leder i Oslo Høyre. Da hadde legningen hans vært en offentlig hemmelighet i flere år. Nå er han for partnerskapsloven, som ble vedtatt for 12 år siden. Det er positivt at han er for adopsjonsrett for homofile, men det er sannsynligvis et flertall for dette på Stortinget allerede; AP, SV og Venstre har det i sine programmer, deler av Høyre og Sp er sannsynligvis for, mens motstanden er kompakt i KrF og FrP.
Høyre ikke ”homopartiet”
Partiet til Per Kristian Foss har mange åpne homofile. I 2003 forsøkte Oslo Høyre, fylkeslaget til Foss seg på å markedsføre Høyre som både urbant og liberalt; Høyre skulle bli selve ”homopartiet”. En ting var at sosialistene var raskt ute for å arrestere Høyre. Noe annet var det at Erna Solberg satte foten ned. Hun likte ikke den slags markedsføring. Partiet hennes skulle være for alle. Men hva er galt med å markedsføre seg konkret mot spesifikke typer velgere?
Høyre, i likhet med Venstre, har mange verdiliberale medlemmer, tillitsvalgte og folkevalgte. Efter snart 4 år i regjering med KrF trenger begge partier å distansere seg fra Dagfinn Høybråtens verdikonservatisme. I hvert fall hvis de ikke vil se mange verdiliberale velgere forsvinne til Ap og SV. Det må da være mulig å være verdiliberal uten å være sosialist?
Likevel gir Høyres partileder Erna Solberg KrF vetorett med verdiliberale standpunkter i et fortsatt regjeringssamarbeid efter valget. En gavepakke til sosialistene. De kan fortsette å omtale regjeringen som et tradisjonelt høyreprosjekt; som kun tilgodeser de rike, de urbane og de konservative. I uttalt motsetning til et venstresidealternativ for alle, både i by og land, med toleranse og mangfold som sentrale verdier.
At Per Kristian Foss nå svikter både sitt eget fylkeslag og homobevegelsen, bidrar til å gi sosialistene nye gratispoeng. Vi trodde Foss var en smartere strateg og markedsfører enn han nå demonstrerer.
Norge – snart en sinke?
Det er jo bra at Foss ikke føler sin samlivsform som noe mindreverdig i forhold til ekteskapet heterofile kan inngå. For mange homofile føles likevel partnerskapsloven som en B-løsning. Et signal om en viss, men ikke full aksept fra samfunnets side. Høyre-ledelsen fant det for godt å informere om at adopsjonsretten ikke reguleres av ekteskapsloven, men av adopsjonsloven. Helt korrekt. Men det er standpunktet man ønsker å programfeste, så får stortingsgruppen finne ut hvilken lov som skal endres når de forhåpentligvis begynner å realisere partiprogrammet straks efter valget.
Norge var det andre landet i verden med en partnerskapslov. Nå er vi i ferd med å bli forbigått i å gi homofile fulle rettigheter i lovverket – av erkekatolske Spania!
Familien i høysetet
For verdikonservative motstandere av en felles ekteskapslov må det da være en trøst at en slik lov vil beskytte familieverdier, uansett om familien består av to heterofile, to lesbiske eller to homofile. Da må de verdikonservative (i Høyre) frigjøre seg fra Bibelens ord om at ekteskapet er forbeholdt mann og kvinne alene. Verden har tross alt kommet litt videre på snart 2000 år.
Rådet til landsmøtet
i Høyre må være at de ser bort fra at partilederen deres vil gi KrF vetorett når det kommer til verdiliberale saker. Og lar Foss trives med sitt inngåtte partnerskap, men gir andre homofile retten til å inngå ekteskap. Og til å bli vurdert som adopsjonsforeldre.
En nøytral ekteskapslov vil likebehandle homofile og heterofile som ønsker å inngå ekteskap. Et viktig signal! Kirken vil likevel være fri til å la kirkelig velsignelse være forbeholdt heterofilt samliv. Religionsfriheten beholdes, og dermed en takhøyde sosialistene ikke ønsker å gi kirken så lenge den er innenfor staten.
Høyres landsmøte bør gi et klart signal; verdiliberale standpunkter er like vesentlige for verdiliberale mennesker som verdikonservative standpunkter er for KrF’ere.
KrF skal ikke ha monopol på hva som er verdier!
