Lotteri- og stiftelsestilsynet anslår at nordmenn satset rundt 2,4 milliarder kroner på norske og utenlandske nettspill i 2004. Av disse fant 1,8 milliarder veien til de utenlandske nettstedene. Det utgjør en økning på 400 millioner kroner siden 2003.
Det er Dagsavisen som har satt et fokus på nettspill, en aktivitet politikerne ikke kan regulere gjennom norske særlover. Kampen mot spill er nærmest tapt. Et strengt regelverk i Fastlands-Norge vil flytte aktiviteten i rom der myndighetene ikke kan kontrollere gamblingen. Internett er et slikt rom.
Hvis kulturministeren får gjennom sine tanker om automatmonopol til Norsk Tipping med maskiner som begrenser mange av vinnermulighetene vil de med en ”trang” til å spille flytte aktiviteten til nye arenaer. Internett er en slik arena, og den lar seg ikke kontrollere som en butikk, kiosk eller en bensinstasjon. Innstramningene vil gi ringvirkninger politikerne ikke har tenkt på. Problemene med ”spilleavhengighet” kan fordobles mange ganger fordi forbudslinjen utvikler nye arenaer og nye spill.
Liberaleren er tilhenger av at alle spill skal være tillatt, og at det skal være fri etableringsrett med muligheter for markedsføring. Folk må få bruke pengene sine på hva de vil, også å spille om penger.
Mange reagerer på et slikt standpunkt fordi vi ikke tar hensyn til de som har en spillelast, eller spilleavhengighet som politikerne ynder å kalle det. Vi har ikke tro på forbudet. Forbudslinjen har aldri fungert, og innstramninger vil heller ikke fungere på pengespill. Aktørene vet at markedet finnes. Virksomhetene tilpasses markedet, og internett tas mer og mer i bruk. Politikernes kamp mot den såkalte spilleavhengigheten er tapt. Fokuset bør heller flyttes over på holdninger. Folk må få ansvar for egne handlinger bør være hovedbudskapet. Staten skal ikke stille opp for alle som har et problem, heller ikke de som har et pengespillproblem.
