I forrige uke var samferdselsministeren og vegdirektøren på besøk i Bodø i forbindelse med bilbeltekampanjen som er i gang. Målsetningen er å få 95 prosent av billistene til å bruke bilbelte.
Statsråd Toril Skogsholm kaller kampanjen omsorgsfull ettersom staten denne gangen ikke bruker den såkalte pekefingeren, men spiller på omsorg. Vel og bra, men er det et statlig ansvar å få oss som er i bilen til å bruke bilbelte?
Om bilbelte skal brukes eller ikke er et spørsmål som hver enkelt bør kunne vurdere uten at staten kommer med pålegg. Det medfører liten eller ingen ekstra risiko for andre dersom passasjerene i en bil som kjører fra Oslo til Lillehammer velger å ikke bruke bilbelte. Det kan være en risiko for de som sitter i den omtalte bilen, men det ansvaret bør på en enkel og grei måte overlates til de det gjelder. Bruk av bilbelte er et spørsmål om personlig ansvar og personlig frihet. Dette er et område staten ikke bør bruke ressurser på.
I Norge krever loven at bilbelte skal brukes for de aller fleste som ferdes i trafikken, et lovverk som burde ha vært avviklet. Vi som ferdes i trafikken bør selv kunne vurdere om vi vil bruke belte eller ikke.
