Senterpartiet har presentert sine ti bud (eller krav) de vil stille for å delta i en sosialistisk regjering. Øverst står fritt kommunalt skatteøre. SP-kravene er ren humbug.
Liberaleren har tidligere poengtert at det lokale selvstyret i Norge ligger på sotteseng, og krever store reformer for ikke å dø av mangel på oksygen; frihet og deltagelse. Blant partiene på Stortinget som oftest snakker om lokalt selvstyre – og like ofte saboterer det samme selvstyret gjennom å stemme for minstestandarder, øremerking og annen detaljstyring er nettopp Senterpartiet.
SPs 10 bud – med våre kommentarer
Senterpartiets krav er presentert i dagens Nettavisen. Partiets første bud om å grunnlovsfeste det lokale selvstyret, innføre fri lokal beskatningsrett og et mer fleksibelt lov- og regelverk er alle gode forslag. Senterpartiet er slett ikke alene om disse forslagene. Tvert imot. Men SP opptrer her som en politisk klestyv i andres klesskap. Det må dessuten være lov å spørre SP om deres krav ikke står sterkt i motstrid til deres egen stemmegivning i Stortinget om øremerking og offentlige minstestandarder?
Partiets 2.bud er at det må gjennomføres en fireårig plan for en økning av de økonomiske rammene for kommunesektoren slik at den økonomiske balansen i kommunesektoren kan være gjenopprettet innen 2009. Dessuten må nye statlige pålegg og reformer finansieres fullt ut. Det siste er det ikke vanskelig å være enig i. Men første del av dette punktet betyr at lokale folkevalgte som bedriver ekspansiv politikk og har dårlig økonomistyring skal belønnes for dette. Hva Senterpartiet egentlig gjør med dette forslaget er å gi lokalpolitikere rikspolitisk absolusjon for deres synder.
Tredje bud er en opprustningsplan for kommunal bygningsmasse. Her griper partiet rett inn og overstyrer det lokale selvstyret partiet snakker varmt om. Klarere kan ikke spriket mellom liv og lære demonstreres. Planen skal kanskje også finansieres fra oven?
I femte bud prøver partiet å spille på frykten for kommunesammenslåinger. Partiet slår inn åpne dører all den tid det allerede er flertall for de politiske realiteter i budets formuleringer. Dessuten beviser SP sin rolle som Norges mest erkekonservative parti. Kanskje lokal dynamikk i dette sakskomplekset allerede løper partiets syn overende?
I sjette bud reverserer partiet sin rolle i å gi staten makt til å overstyre lokal ekspansiv politikk: Kommunene må gis et utsettende veto i vernesaker som griper sterkt inn i forvaltningen lokalt. Det er helt riktig at staten gjennom for eksempel RPR (rikspolitiske retningslinjer) griper inn i arealforvaltningen lokalt. Når SP har med dette er det å bekrefte Venstre-leder Lars Sponheims påstand om at Åslaug Hagas parti er iferd med å viske ut sin egen grønnfarve. Det er Liberaleren mindre opptatt av; dette budet viser at partiet kun tar standpunkt for lokalt selvstyre når det passer SPs egen agenda. Inkonsekvent? Ja visst. Populistisk? Helt klart!
I syvende bud vil SP legge avgjørende vekt på lokale uttalelser når staten tar stilling til om private skoler skal opprettes. SP viderefører her sin kamp mot private skoler, uavhengig av om disse skolene oppfyller lovens bokstav. Det ville vært mer renhårig av SP å jobbe via Stortinget for å få fjernet den nye friskoleloven Høyre, KrF, Venstre og FrP fikk vedtatt. Vil SP legge like stor vekt på lokale protester mot lover de selv har vedtatt? Senterpartiets holdning her viser at det vil stå dårlig til med både rettssikkerheten og forutsigbarheten for samfunnets aktører hvis lovene skal underlegges lokalt veto.
Partiets åttende bud er å opprettholde 3 styringsnivåer. Sp har forsvart fylkeskommunen mot angrep fra H og FrP. Hagas tropper vil beholde mellomnivået, og dermed gjøre styringen av Norge mer komplisert og dyrere enn nødvendig.
Staten har fylkesmannen til å holde kontroll med lokal forvaltning. Fylkesmannsembetet skal efter SPs mening (9.bud) erstattes med et regionalt kontor for statlig legalitetskontroll og tilsyn. I forlengelsen av dette skal dét partiet omtaler som fylkesmannens politiske oppgaver overføres til et regionalt folkevalgt nivå. Her tar partiet to grep: man kvitter seg med statens rett til å kontrollere at statlige regler og pålegg følges – også av offentlig sektor. Overfor privat sektor har man som kjent politi og domstoler. I tillegg vil partiet styrke regional sektor med flere oppgaver.
Ikke overraskende er partiets 10.bud å overføre ansvaret for sykehusene tilbake til regionalt nivå. Samtidig skal staten forplikte seg til å gi ressurser nok til å unngå nedleggelse av avdelinger etc. Dermed blir det unødvendig med lokal økonomisk styring. SPs krav står i sterk motstrid med nærmest alle andre partiers mål om effektivisering og rasjonalisering av offentlig sektor. Ifølge Sps tenkning er tydeligvis staten som en Sareptas krukke som man bare kan øse av – uten normale krav til utgiftskontroll.
Hvis staten skal reversere sin overtagelse av sykehusene – og overføre dem til regionale folkevalgtes styring, er det eneste logiske at disse også får budsjettansvar for helsesktoren. Dette vil være i tråd med tankegangen rundt lokalt selvstyre – og samtidig gjøre den typiske lokale og regionale folkevalgte ansvarsfraskrivelsen umulig. SPs mål er å få tilbake styringen – og samtidig fortsette med ansvarsfraskrivelsen.
Inkonsekvent og ansvarsfraskrivende
Hvis de ovennevnte 10 bud er syntesen av Senterpartiets politikk for lokalt selvstyre, har partiet avslørt seg grundig: Partiet vil ha større lokalt selvstyre for å øke politikerstyringen av Norge, fra lokalt/regionalt nivå istedenfor statlig – og samtidig kunne overlate regningen for alle lokal- og regionalpolitikeres feilvurderinger til staten. Senterpartiet vil reversere viktige reformer fra 1990- og 2000-tallet og fortsette den ekspansive ukontrollerte politikken fra 1970- og 80-årene. Den politikken kommunene betaler dyrt for i dag – i form av stor gjeldsbyrde og ved i de verste tilfellene å være satt direkte under statlig administrasjon.
Senterpartiet bedriver populistisk politikk i tyvlånte prinsipielt riktige lokalpolitiske klær.
En pinlig forestilling!
