Eller Tine og Synnøve. Kampen mellom bondetuppene har haglet i alle medier – med mange ulike vinklinger og spinoff-debatter. Det er bra landbrukets mange merkverdigheter havner i søkelyset.
Opprinnelsen til hele føljetongen var at Tine (produsent av melkeprodukter og samtidig markedsregulator) skal ha tilbudt ICA-kjeden 16 millioner kroner for å holde produkter fra konkurrenten Synnøve Finden unna varehyllene.
Da dette ble avslørt satt Tine ”midtfjords i møkk uten årer” for å låne en passende beskrivelse. Tilslutt måtte Tine krype til korset, erkjenne tabben – og samtidig kostet det en toppleder jobben.
Uheldig dobbeltrolle
Tine er ikke bare bondeeiet samvirke og dominerende markedsaktør. Men også markedsregulator. Pålagt av staten – i kraft av sin størrelse. Folk har et spesielt forhold til melk sa Sponheim, landbruksministeren, på et møte jeg var i helgen. Bøndene må få levert kyrnes melk mens den er fersk. Man kan ikke bare skru av melkemaskinene. Kyrne stopper ikke å produsere melk. Forbrukerne vil ha melken fersk. Produktet importeres i liten grad. Men må det være slik at Tine er den eneste som kan være markedsregulator?
Spørsmålet er om Tine misbruker rollene sine. Presser markedsaktøren markedsregulatoren til å agere til fordel for sin annen halvdel? Godt mulig. Tine som markedsaktør bruker makten sin rått. Synnøve Finden har fått føle dette. Å bruke sine økonomiske muskler til å presse miniputt-konkurrenten ut av utsalgshyllene er bare et eksempel.
Et annet er å lirke med staten til å skape fordelaktige avtaler for seg selv. Det påstår i hvert fall Synnøve at Tine har gjort. Landbruksministeren på sin side påstår at dette ikke stemmer. Vi får håpe han har rett. Det ville ta seg dårlig ut om en i hans posisjon gir fordeler til den dominerende markedsaktøren.
Bonden kan frigjøre seg – og dermed markedet
I dag leverer de fleste bønder melken sin til Tine – som i kraft av markedsregulatorrollen må levere melk ikke bare til sin produsenthalvdel – men også til sine konkurrenter, som Synnøve Finden og Q-meieriene.
Tines konkurrenter har visstnok ikke noe nasjonalt apparat for å ta imot melk. Men hva om de fikk det? Hva om tilstrekkelig mange bønder ville skape mer konkurranse i dette markedet, og begynte å levere til andre enn Tine?
Da ville kanskje Tines dominerende rolle bli tilstrekkelig svekket til at selskapet unngår å måtte være markedsregulator. Så nøkkelen til mer konkurranse ligger kanskje hos bonden.
Løsningen ligger i hvert fall ikke i å opprette statlige melkemottak. Det var fremover tiden og landbruket skulle beveges – ikke tilbake til Sovjetunionen. Det er ulempen med populister. I iveren efter å bli populære er de så inkonsekvente.
Ta de rike!
I lys av forbrukerboikott av Tine, og folkelig støtte til Synnøve må noen naturligvis fokusere på at de som finansierer Tine tjener masse penger på folket – forbrukerne. Her leser man mellom linjene at folkets sunne reaksjon på Goliats muskelbruk egentlig er blitt et uheldig bidrag til at rike folk blir rikere.
Sånn må det bli i et samfunn der det meste er regulert – ”til fordel for deg og meg og oss alle” som reguleringstilhengerne gjerne fremstiller det.
Istedenfor å hylle markedsøkonomien; som får folk til å satse penger på å skape konkurranse i en sektor der begrepet er mer et skjellsord enn et fremmedord. For egen del blåser jeg i om Must og Ulrichsen blir rikere. Jeg er glad de hadde penger nok til i det hele tatt å skape en utfordrer til Tine. Og så er det vi forbrukere som avgjør om utfordreren lykkes.
Konkurransetilsynet
gjennomførte i dag razziaer mot Tine og ICA. Sannelig på tide. Så kommer det efterpåkloke som Høyres Onarheim og sier at dette har han ventet på i mange år. Ja vel, nei. Og hvorfor har han ikke som folkevalgt brukt sine kanaler og muligheter til å sette søkelys på fandenskapet?
Bedre sent enn aldri
Øystein Hedstrøm og FrP vil gjøre noe med Tines rolle. Noe han ikke er alene om. Så hvorfor komme nå, på tampen av stortingsperioden? Er det bare fordi saken eksploderte i media? Da passer begrepet populist ganske godt. Her har tilhengerne av markedsøkonomi og konkurranse hatt flertall i Stortinget i snart 4 år. Blant regjeringens fanesaker var å modernisere og effektivisere staten. Så hvor har de vært hele perioden, Hedstrøm og kumpanene hans? Åja, det er sant. De har vært opptatt av å utvikle sosialdemokratisk næringspolitikk med Ap. Skape statlige næringsfond. Bruke Oljefondet til å skape vekst i norsk næringsliv. Hindre regjeringen i å selge staten ned i statlige mastodonter og dinosaurer – og dermed skape like mange aksjeeiere som medlemmer av fagforeninger. Det er jo det de har holdt på med.
Populistene fornekter seg aldri. Takke meg til dem som langsiktig bygger opp sin troverdighet ved å følge sitt vedtatte program og sin ideologi. Men sånt noe er ikke for FrP. Neida. Litt billige velgerfrierier og god timing – der har du dem.
Skjer det masse – eller står tiden stille mens kyrne melkes?
Lars Sponheim mener det har skjedd masse i landbruket i hans tid som statsråd. Rett skal være rett; han har satt fokus på kvalitet og nisjeproduksjon der Pølse-Hanssen var mest opptatt av pris (og pølser).
Sponheim vil helst bestemme farten (på omstillingene) selv. Det skal gå så raskt at forbrukerne føler at landbruket utvikler seg på deres premisser. Og så sakte at bøndene ikke faller av i svingen og blir liggende i grøften. Der Pølse-Hanssen trodde markedet kun handler om konsum har Sponheim forstått at marked handler om mangfold. Vi skal ikke påstå at bønder er en treg materie. Konservative og uvillige til endring. Vi vil bare uttrykke at vi føler med Sponheim i hans kamp for modernisering og mangfold. Han kunne hatt lettere stoff å arbeide med, for å si det sånn.
Forbrukere for valgfrihet
De store kjedene lot seg lokke av penger til å ensrette sitt vareutvalg; de danset efter Tines melodi. Akkurat nå svinger det mer av Synnøve. Så kjedene, som Rema og co prøver å bytte både takt og selskapsdrakt. De bedriver bokstavelig talt med kuvendinger i sortimentet sitt.
Det er godt at 20 års terping på fordelene med konkurranse og mangfold har satt sine spor. I tillegg til at folk gjerne tar parti for David mot Goliat. Det finnes heldigvis noen gode historier i Bibelen.
Moderne forbrukere er både pris- og kvalitetsbevisste. Og heldigvis for valgfrihet.
Jo, det er lyspunkter her på berget.
Takk og pris.
