Det har de siste dagene blitt skrevet mye i avisene om videresalg av billetter til U2-konserten, såkalt svartebørssalg. Jeg har fulgt med og lest det meste og er skuffet.
Liberaleren har tidligere skrevet om svartebørshandel, f.eks. var den tredje artikkelen vi hadde på Liberaleren, tilbake i 1999, om svartebørs med tittelen Svartebørshandel er bra!
Ingen av avisene nevner en av de grunnleggende årsaker til svartebørshandel: Feilprising. 620 kr er billettprisen. Det er ikke slik at det er en gitt mengde mennesker som har lyst til å gå på konsert med U2. Det handler om hvor sterkt man ønsker det. For å sette det på spissen: Til 10 kroner billetten er det flere potensielle kunder enn hvis billettene hadde koster 100 000 kr pr stykk.
Så enkel er folks økonomiske logikk. Hvis billettene prises for lavt, vil det være et enormt marked for videresalg. Det er merkelig at ingen av avisene har påpekt det enkle poeng at svartebørs mest effektivt motarbeides gjennom høyere billettpriser. Hvis prisene er så høye at ikke alle billetter selges ut, er svartebørspotensialet så godt som null (d.v.s. null hvis man regner med fullstendig informasjon og regner vekk gratisbilletter som kan selges under billettpris).
Arrangørene er rett og slett ikke grådige nok. De gir vekk fortjenesten til de samme «svartebørshaiene» som de kritiserer. Ris til egen bak.
I Dine Penger for en god nummer siden hadde Christian Vennerød en svært god kommentar om temaet. Denne anbefales, jeg har lyst til å gjengi et poeng. De lave billettprisene diskriminerer alle som ikke har tid til å stå timesvis i kø midt på dagen eller sitte på telefon og nett til de samme tider. Disse menneskene kan også ha lyst til å gå på konsert. Svartebørsen hjelper faktisk en «diskriminert» gruppe med å få billetter.
Et poeng bør legges til helt på slutten. Menneskers preferanser varierer i intensitet. Betalingsvilligheten likeså. Svartebørs omfordeler billetter til de som ønsker dem mest. Fra studenter med tid til å stå foran Narvesen til mennesker som er villig til å betale et par tusenlapper. Slik sett utgjør svartebørshandel faktisk verdiskapning, de øker verdien på billettene. På samme måte som når man flytter matvarer fra et lager og ut i en butikk der folk kan kjøpe dem.
