I lys av Dagbladets kåring av landets fremste intellektuelle vil Liberaleren fremheve mange viktige seire liberalistene oppnådde i 1990.
Anders Giæver i VG kommenterer i forbindelse med Dagbladets kåring av Norges fremste intellektuelle at han savner de gamle liberalistene som for 10 – 15 år siden representerte noe nytt i forhold til norsk offentlig debatt.
Kunnskap om fortiden for å forstå samtiden
Skuer vi 15 år tilbake kommer vi til 1990. Året liberalistene vant mange viktige seire både eksternt, og internt i FrP. Samtidig innebar seirene kimen til den senere splittelsen av partiet. I dag, 15 år senere, savner i hvert fall Liberaleren mange av de stemmene Giæver fant så spennende. Mange av synspunktene liberalistene var alene om å representere deles i dag av langt flere. Hovedtyngden av debatten rundt disse standpunktene er kommet i Norge først de siste årene. Det er derfor ikke unaturlig å skue tilbake for å kunne bygge en bro til dagens offentlige debatt, og samtidig skue fremover.
Liberaleren vil derfor komme tilbake med flere artikler som tar for seg begivenhetene i 1990.
Hva skjedde i 1990?
I begynnelsen av februar hadde FpU sitt landsmøte. Standpunkter senere identifisert som tilhørende den liberale høyresiden ble for første gang vedtatt, noen lansert og delvis debattert.
Fremskrittspartiet feiret seieren i 1989 på sitt landsmøte våren 1990 med å vedta en ny strategi, der oppslutning skulle oppnåes på grunnlag av forutsigbar opptreden. Dette skulle skape troverdighet og inngi tillit (både hos velgere, potensielle samarbeidspartnere og hos motstandere).
FrP fikk for første gang utøvende politisk makt i et parlamentarisk system; partiet ble med i byregjeringen i Oslo våren 1990 (sammen med Høyre og KrF).
I 1990 nedsatte FrP et Kultur- og utdannelsespolitisk utvalg for å utstyre partiet med en bedre og mer sammenhengende ideologisk plattform for spesielt kulturpolitikken.
Sommeren 1990 arrangerte Oslo FpU sammen med FUI (Fremskrittspartiets utredningsinstitutt) Oslo-konferansen, som handlet om Øst-Europa efter Murens fall.
FpUs første formann, Peter N. Myhre, ble ny ordfører i Oslo 24.10 1990. Albert Nordengen trakk seg som følge av påstander om korrupsjon. Myhre satt som ordfører til efter valget i 1991.
Og nedgangstidene med ideologisk strid i skyggenes dal begynte da Syse-regjeringen brøt sammen i november 1990, fordi SP prioriterte EU-kamp og Ap-regjering fremfor ikkesosialistisk samarbeide.
Alt dette er hendelser og temaer Liberaleren vil belyse nærmere i egne artikler i 2005.
