I Avis1 kunne man i går lese om en kommunal gård i Oslo der man hadde vært uten varmt vann siden november. Kommunal forvaltning viser seg igjen fra sin riktige side.
Historien er full av eksempler på kommunal drift av bygårder i Oslo. Mens private pusser opp, vedlikeholder, river ned og bygger opp igjen, skjer ikke det samme i der kommunen styrer.
Mangelen på privatkapitalistiske profittmotiver er selvsagt grunnen. Private er opptatt av å tjene penger, og for å få til dette, må bygninger og tomter utnyttes maksimlt. Kommunen derimot, kan rett og slett bare la bygninger forfalle eller stå tomme.
Det å gjøre noe, medfører kun ekstraarbeid i kommunen. Ikke ekstra fortjeneste for de involverte parter. Hvorfor skal de da gidde? I Oslo står det flere kommunale bygårer helt tomme. Hausmania er et eksempel på en slik som noen har okkupert.
Liberaleren er selvsagt mot okkupasjoner, men har forståelse for at fristelsen er stor når kommunen vanstyrer. Vi skulle imidlertid ønske at okkupantene åpnet øynene litt og rettet sn kritikk mot det vanstyre de lever innenfor veggene av istedenfor mot de veldrevne private alternativene litt lener borte i gaten.
Beboerne i Urtegata 24 som vi omtalte i ingressen, møter et fastgrodd byråkrati når de ønsker bedre boforhold. Mye kan selvsagt sies om at man kan flytte hvis man ikke er fornøyd. Det er likevel illustrerende hvilke hvilkår som kommunen aksepterer for sge selv. Hvis private hadde oppført seg på den måten, ville nok pisken blitt hentet frem. I dette tilfellet koser imidlertid bukken seg godt med havresekken, samtidig som kundene lider.
