Høyre vil ha salg av vin i butikkene. De rødgrønne vil ha flere vinmonopol. I Oslo selges narkotika på hvert gatehjørne…
Folk flest er klare for lettere tilgang på alkohol. Det viser både Høyres utspill om vin i butikkene og venstresidens svar i VG med et nei til dette, men derimot et løfte om flere pol.
Noen stusser sikkert på hvorfor narkotika nevnes i ingressen? Grunnen er rett og slett for å få frem det generelle poenget at et forbud ikke fjerner et produkt, det bare endrer salgsmåten. På den ene siden gjøres produktet farligere og dyrere. På den andre siden kan det dermed selges overalt til alle og enhver, uavhengig av alder.
For å sitere en ganske kraftig (vel, smellfeit er vel mer treffende) kommunestyrerepresentant i hjembygden min på 80-tallet, dengang det var totalforbud mot salg av øl der. «Når man må kjøre helt til Lillesand for å handle øl, kjøper man fort med seg flere kasser. Det hadde vært mye lettere å bare stikke innom den lokale butikken for å handle med seg 10-12 flasker til maten.»
Jeg drikker ikke alkohol, men opp gjennom årene har jeg hatt en viss sans for potetgull. Jeg har aldri hatt en pose potetgull i huset mer enn 24 timer før den er blitt spist opp… Overført til det generelle: Tilgjengelig frukt blir forbrukt, enten den er forbuden eller ei. Så dersom man må langt avgårde for å skaffe seg en vare, så kjøper man mer. Og hvis man er i målgruppen for litt for heftig drikking, så fører det til at man drikker mer. Man åpner en flaske til, i tillegg til den ene man ellers hadde kjøpt på butikken.
Hvorvidt dette er negativt eller ikke, skal vi ikke ta stilling til her. Liberaleren mener at det får være opp til hver enkelt å bestemme sitt optimale forbruk av potetgull, alkohol og andre potensielt helsefarlige produkter.
Det prinsipielle spørsmål i denne saken er imidlertid ikke om det bør være vin i butikkene eller flere vinmonopol. Standpunktene til de ulike partiene er bare nyanser over den samme formyndertanken. At politikere har rett til å bestemme hvilke varer en butikk har lov til å selge til sine kunder. Hvor har de fått denne retten fra?
Liberaleren mener at en slik rett ikke eksisterer. Hvis Rimi ønsker å selge øl, potetgull, vin, brennevin eller heroin til sine kunder, bør det være opp til Rimi selv å bestemme dette. Så får de foreta en markedsmessig vurdering av hvilke varer som etterspørres av de ønskede kunder og hvilke som kan skremme vekk potensielle kunder.
La oss være klinkende klar på den prinsipielle siden ved saken. La oss bruke vin som eksempel. En bonde lager druer frivillig. Han velger frivillig å selge disse druene videre til en vinprodusent. Denne produsenten lager frivillig vin for disse druene. Hun velger frivillig å selge vinen til en importør. Importøren transporterer frivillig vinen til Norge. Rimi velger frivillig å kjøpe vinen for å selge den videre fra sine hyller. De som arbeider i Rimi, gjør dette frivillig. Jeg som kunde går frivillig inn i Rimi og kjøper frivillig en flaske vin.
Gjennom hele denne forenklede prosessen er det snakk om frivillige handlinger. Hva vil skje i dag om dette skjedde? Staten ved politi og rettsvesen vil gripe inn med trusler om fysisk tvang (og fysisk tvang om ikke truslene er tilstrekkelige) overfor Rimi, ved butikksjef eller annen ansvarlig person. Staten initierer således fysisk tvang overfor ett eller flere uskyldig mennesker
Liberaleren har et navn på slik initiering av fysisk tvang mot mennesker: Kriminalitet. Forbudet mot salg av vin i butikkene er således et kriminelt forbud og bør behandles på den måten. Kriminalitet bør alltid bekjempes. Første skritt på veien er å avsløre at det faktisk har skjedd en kriminell handling. Denne artikkelen er et bidrag i denne kriminalitetsbekjempelsen.
