Av og til er det slik at en tjeneste ikke bør være lett tilgjengelig. Av og til bør noe faktisk være litt ydmykende og nedverdigende.
Dagsavisen har i dag overskriften Misfornøyd med sosialkontorene. Brukerne føler ikke at deres problemer blir tatt på alvor. Liberalerens mangel på sympati er overstrømmende.
De fleste brukerne av sosialkontorene er voksne, friske mennesker som burde jobbet og levd på lønnen sin. De har av ulike grunner brukt mer penger enn de har eller foretatt andre valg i livet som har ført til at de får lyst til å få noen ekstra penger utbetalt uten å måtte jobbe for dem.
Handlinger har konsekvenser. Handlinger bør også ha konsekvenser. Folk som av ulike grunner har kjøpt diverse varer de ikke har råd til – det være seg dyr bil, dyr leilighet, ringt for mye med mobilen eller handlet på krita på El-kjøp – bør selv ta konsekvensene av sine valg. Selg bilen, kast mobilen, flytt til det billigste du finner på Oslo-øst og selg den flotte tv-en. Vær voksen og ikke lemp byrdene ved din uansvarlighet over på andre mennesker!
Nå sitter sikkert noen med lunchen langt opp i halsen. Fy, så umenneskelig! Forestill deg da følgende. Du kunne pakket sammen og reist hjem til mann, barn eller hobby etter lunch istedenfor å jobbe de ekstra timene. Timene etter lunch jobber du for å betale for mennesker som ikke jobber. Det er nærmere en million mennesker i Norge i arbeidsfør alder som ikke jobber. De mottar tvertimot lønnen din for det du jobber etter lunch. Og når den er brukt opp – det blir jo mye ringing i mobilen for de som har hele dagen fri – går de på sosialkontoret for enda mer penger.
Det er nemlig en grunnleggende økonomisk sannhet som man aldri kommer seg unna. Folk responderer på incentiver. Hvis prisen på øl senkes til 5 kroner halvliteren, drikker folk mer øl. Økes prisen på brød til 500 kr for en kneip, så spiser folk mindre kneip. Deler man ut penger til folk for å ikke jobbe, vil færre mennesker jobbe.
I mange tilfeller vil man motta mer penger i ulike offentlige støtteordninger enn man får gjennom en vanlig jobb, eller kanskje minimalt mindre. En av de største barrierene mot å slutte i jobben og leve på trygd er stolthet. Vilje til å klare seg selv. Den flaue smaken i munnen man får når naboen ser at man ikke jobber. Denne tendensen til å klare seg selv er sterk hos mange mennesker, den er imidlertid ikke evigvarende. Mennesker er konservative. Når det blir vanlig – over tid – at det er greit å motta penger fra staten, brytes denne barrieren ned og flere slutter å jobbe. Og lemper byrdene ved sitt liv over på andre.
I Norge er barrierene på full fart ned. Det er således på plass å bygge dem opp igjen. Folk på sosialkontorene bør møtes med en passe mengde forakt. «Du har 10 000 kr i måneden. Du handler for 20 000 kr i måneden. Din idiot! Skjerp deg!»
Husk, den konservative tendensen kan snues til noe positivt. Selv den mest uansvarlige kan lære seg å ta ansvar. Det handler bare om å bli vant til det. Gjøre det enklere å være ansvarlig enn å være uansvarlig.
