I Aftenposten kan man lese om en tannlege som er dømt til 10 måneders fengsel for å ha boret svart.
Saken er veldig enkel. Mannen har hatt kunder som har ønsket tannlegebehandling. De har fått dette. Til gjengjeld har tannlegen mottatt penger. Enkel og grei byttehandel. Det virker heller ikke som om det har vært snakk om noen misfornøyde kunder.
Nå fremgår det at hans virksomhet mangler enhver økonomisk struktur, en kreativ rotekopp tydeligvis. Men bør dette være straffbart? Det er heller ikke det som er problemet, men det enkle faktum at staten ikke har mottatt selvangivelse og skatt for hans virksomhet. Men hvilken rett har de til sin andel?
Det er tannlegen som har gjort all jobben, staten har ikke bidratt på noen som helst måte. Poenget i denne sammenhengen er ikke en diskusjon rundt skatt sin legitimitet, det har vi skrevet mye om på Liberaleren.
Poenget er at saken eksemplifiserer at skatt ikke er frivillig. Det er ikke frivillig spleiselag til fellesskapets beste. Det er rå pengeinnkreving med trussel om fengsling dersom man ikke underordner seg bukkens rett til å ta så mye den selv ønsker fra havresekken.
Tannlegen er en politisk fange. Fengslet ikke fordi han har begått overgrep mot noen mennesker, men fordi han ikke har innrettet seg etter politikernes anordninger. Han har fulgt sin egen rotete sti, uten fare for andre mennesker, og er fengslet av den grunn.
