La oss håpe at neste episode av «Power Play» på TV2 klarer å fremstille all verdens problemer noe mer veloverveid. Første episode søndag 2. januar 05 var en tirade av utviklingspessimisme, og selvsagt kritikk av amerikanere.
Av Torkil Saxebøl, statsviter
Kort oppsummert ble vi fortalt at FNs klimapanel uomtvistelig har rett i at verden står overfor dystre menneskeskapte miljøproblemer. -Vi savner belysning av temaet, for vi vet jo at årsakssammenhengene her er kompliserte. Programmet hadde kun mistenkeliggjørende henvisninger til forskere som har et mer nyansert, eller positivt syn på energi, miljø og utvikling.
Programmet «Power Play» skulle i følge introduksjonen belyse menneskehetens
avhengighet av energi. Og dette er jo et virkelig interessant konsept for en dokumentar. Handel, velstandsøkning, og resulterende internasjonalt samarbeid og demokrati ble svartmalt. Det ble fremstilt at «amerikansk way of life» utgjør en trussel mot resten av verden. Og det at Kina har mulighet til å utvikle seg i retning av amerikanske idealer ble fremstilt som sterkt foruroligende. Bilder av McDonald’s logo ble flettet inn mellom diktatorer og forurensede byer. – Og selvsagt fikk vi se noe som dessverre blir mer og mer obligatorisk i «samfunnskritiske» dokumentarprogrammer: Mistenkeliggjøring av USA sine hensikter med å frigjøre folk fra diktatorer.
Alt i alt, skulle vi ønske at»Power Play» viste et mer balansert bilde av sammenhengen mellom energi, industrialisering, forurensning, utvikling, politiske regimer og velstand. Menneskehetens avhengighet av energi har jammen mange konsekvenser. Og de fleste konsekvensene er dystre. -Hvordan skal dette gå? Kan vi som er mindre pessimistiske håpe på at neste episode av «Power Play» gir oss et mer balansert syn på dette spørsmålet?
