Den store saken de siste ukene har vært den forferdelige flomkatastrofen i Asia. Spørsmålet er nå hvordan man skal hjelpe ofrene for tragedien.
Den vanlige løsningen presser seg alltid på. Man roper på den store Gud, Staten. Her må myndighetene stige inn på arenaen med sine ressurser og ordne opp. «Mer penger må bevilges», ropes det fra høyre og venstre.
Liberaleren deler ikke denne oppfatningen. Det er ikke en statlig oppgave å drive med u-hjelp eller andre former for nødhjelp. Grunnen: Rett og slett fordi dette må finansieres gjennom skatt, og skatt er umoralsk kriminell aktivitet.
Nå vil sikkert noen hevde at akkurat når det gjelder denne situasjonen, så er det snakk om akutt nød. Nå må man hjelpe. Grave dypt i lommene og gi så det monner. Vel, put your money where your mouth is.
Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Flyktningerådet og Redd Barna har opprettet en felles konto, 8380.08.09900, for å maksimere pengestrømmen. Røde Kors ser mer profittmuligheter i å mele sin egen redningskake, så de står utenfor med sin konto 8200.06.08331. (For øvrig så profilerer de fire andre organisasjonene også kun egne kontonummere på sine hjemmesider…) Andre alternativer er Frelsesarmeen, konto 3000.42.00000 eller Leger uten grensen, konto 5010.05.53500.
Den seneste oversikten over innsamlede penger undertegnede hørte var 200 millioner kroner, noe det skrytes av. Liberaleren synes dette beløpet er patetisk lite og viser den norske befolknings hyklerske dobbeltmoral når det gjelder giverglede. Det er mindre enn 50 kr pr nordmann. Hvilket sannsynligvis er mindre enn gjennomsnittet bruker på øl på en vanlig fredagskveld. Hvilket sannsynligvis er mindre enn julegavene kostet til selv de familiemedlemmene man egentlig ikke hadde lyst til å gi gaver.
Nei, la oss frigjøre oss for det personlige ansvar. La oss legge fremtiden i de foldede hender til Kjell Magne Bondevik og rope på Carl eller Kristin hvis han ikke klarer å drysse nok manna ned fra himmelen. Eller?
Det onde kan ikke bekjempes med det onde. Man kan ikke fremme det gode gjennom å straffe uskyldige mennesker, hvilket er nøyaktig det skatt gjør. Mennesker som ikke frivillig ønsker å gi, tvinges til dette. Man fratas det personlige ansvar for sin egen fremtid, og det personlige ansvar for selv å gjøre en innsats når andre mennesker er i nød.
Staten bør således ikke gi en krone til arbeid med flomkatastrofen. De som mener noe annet, bør grave i sin egen lomme først. Jeg kjenner ingen mennesker i Norge – og jeg kjenner mange – som ikke vil være i stand til å gi tusen kroner uten at de lider noen som helst nød. Gjør det, eller hold kjeft!
Hvis du ikke har tillit til noen av de ovenfornevnte organisasjonene, kan du gi tusenlappen til FRIdemokratene, konto 0530.42.21412. Hvis du aldri gir noe, så kan vi anbefale at du kjøper denne boken til deg selv.
For øvrig er det bedre å gi skattepenger til flomofre enn til velfødde studenter, bønder, kunstnere og sosialhjelpsmottagere…
