Det er mye som kan skrives om barnehageloven. Mange endringer bør gjøres. Vi skal likevel fatte oss i korthet med et eneste stikkord, nemlig formålsparagrafen.
Barne- og familiedepartementet har sendt ut et utkast til ny barnehagelov på høring. Den nye loven skal sikre kvalitet i barnehagetilbudet, samtidig som det skal legges til rette for mest mulig lokal utforming av tilbudet. Forslaget innebærer flere forenklinger for kommunene, skriver Barne- og familiedepartementet i en pressemelding.
Det er gledelig at den nye loven i utgangspunktet betyr en forenkling for kommunene. Det er også hyggelig at tilbudet kan utformeres lokalt. Det å drive barnehager i Norge er kostbart og vanskelig fordi driften reguleres fra A til Å. Spørsmålet er om hele loven egentlig bør avvikles, og la markedet styre på dette området? Ingen av høringsinstansene kommer til å foreslå en slik liberalisering, dessverre.
Utkastet til ny barnehagelov viderefører dagens formålsparagraf, der det blant annet står at «barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier». Denne formålsparagrafen er gammeldags. Den gjeldende barnehageloven og dens formålsparagraf ble vedtatt i 1975. Norge har siden den gang blitt et flerkulturelt samfunn. Derfor bør kristendommen likestilles med andre religioner. Det må også være plass for de som ikke har en religiøs overbevisning. Det legger ikke utkastet til ny barnehagelov opp til.
Liberaleren er enig med de som vil fjerne den omtalte setningen eller endre ordlyden i formålsparagrafen. Vi er enig med Utdanningsforbundet, Human-Etisk Forbund og Senter mot etnisk diskriminering som vil nedtone kristendommen i den nye loven. Stat og religion bør skille lag, også i barnehagesammenheng.
