Hvis Anita Apelthun Sæle er en stemmesanker av dimensjoner er det beklagelig. Hun har på svært mange måter et helt annerledes samfunnssyn enn oss liberalister.
I helgen ble Apelthun Sæle vraket fra såkalt sikker stortingsplass i Kristelig Folkeparti. I etterkant skal mange mindre parti ha ønsket å ha denne stortingsrepresentanten som listetopp. Både Kystpartiet og Demokratene skal visstnok ha ryddet plass dersom Apelthun Sæle selv vil.
Skribenten var glad etter at nominasjonsmøtet i Hordaland KrF var over. Det var en gledelig nyhet at Anita Apelthun Sæle ikke ble renominert. Hun er riktig nok imot et EU-medlemskap. Det trenger ikke å være dumt. Hun er også en venn av Israel, noe mange liberalister er, uten at skribenten er den ivrigste på den fronten. Disse to sakene kan støttes av liberalister, men hun har også frontet mange andre saker som ikke er spesielt positivt. Vi kan nevne abort, alkoholpolitikken, narkotikapolitikken, kamp for sunnere mat, porno og erotikk, en økonomisk politikk som bidrar til et høyt skattenivå.
Hun har vært en typisk KrF-politiker med ekstra oppmerksomhet på barnepikementaliteten. Apelthun Sæle er imot en stor grad av personlig frihet, hun forsvarer barnepikementaliteten og hun er for en betydelig offentlig sektor. Stikk i strid med våre ønsker, og fullstendig på kollisjonskurs med ideologien Liberaleren prøver å forfekte.
Det er et tankekors dersom denne politikeren er en stemmesanker av dimensjoner, selv om det kan være forståelig at medlemmer i konservative menigheter og Israel-organisasjoner i Hordaland vil vurdere å bruke stemmeseddelen som har hennes navn. Disse organisasjonene har likevel et begrenset medlemstall, og kan umulig gi et stortingsmandat sånn uten videre.
Skribenten vil forbli lykkelig dersom Anita Apelthun Sæle ikke sitter på Stortinget i neste periode. Hun bør ta resultatet fra nominasjonsmøtet til etterretning, og godta resultatet fra nominasjonen i Hordaland KrF.