Det må bli opptil nominasjonsmøtene i partiene hvem som skal nomineres på topp. Det er ikke likestilling å kreve at kvinner skal være listetopper i hvert parti og i hvert fylke.
Direktør Long Litt Woon i Likestillingssenteret, har i følge Vårt Land sendt et brev til nominasjonskomiteene. I brevet står det blant annet ”For å få til en bedre kjønnsfordeling av menn og kvinner i politikken holder det med andre ord ikke at partier setter opp kvinner på listene, de må i tillegg settes som første valg på listene”.
Hvis partiene skal ta hensyn til den sterke oppfordringen fra likestillingsdirektøren mister partidemokratiet mye av sin glans, i alle fall det som er igjen av glansen. Det vil redusere medlemmenes frihet til å nominere de beste til topplasseringen på de ulike stortingslistene. En kvinne bør ikke inneha listetoppen fordi hun er kvinne, men fordi nominasjonsmøtet mener hun er den beste til å fronte partiets saker i både valgkampen, men også i Stortinget.
For å trekke paralleller til nominasjonen i Finnmark Arbeiderparti vil konklusjonen bli at Eva Nielsen skal toppe listen istedenfor Karl Eirik Shjøtt-Pedersen, som både skribenten og nominasjonskomiteen i Finnmark Arbeiderparti mener er en bedre kandidat. Et kvinnekrav kan være med på å senke den politiske kvaliteten, på samme måte som et mannekrav også vil gjøre dette. Partiene må få nominere de personene de mener er de beste kandidatene, helt uavhengig av likestillingen.
Partiene tar allerede likestillingshensyn i driften av partiene, og i nominasjonene. Dette er ille nok. Et forsterket krav om økt kvinneandel tar Liberaleren fullstendig avstand fra. Vår oppfordring til nominasjonskomiteene er å nominere de beste kandidatene, helt uavhengig av kjønn, alder, kulturell- eller religiøs bakgrunn. Definisjonen ”best” vil variere fra parti til parti. Vi skal ikke lansere fasitsvaret på dette ordet.
