Noen reagerer på at barnetrygden ikke har blitt oppjustert i takt med prisutviklingen siden 1995. Ifølge utregninger fra Finansdepartementet har Staten spart nærmere 3,2 milliarder kroner de siste ni årene på å ikke oppjustere støtten til barnefamiliene.
De som er misfornøyd med dette syter. Du leste riktig. Skribenten bruker ordet syting. Det må snart være en grense for hvor stor den statlige satsingen på barnefamilier skal være. Denne regjeringen har i likhet med forrige brukt alvorlig med penger for å tilfredsstille foreldre og foresatte. Barnefamilier mottar en hel rekke ytelser og har en rekke velferdsordninger gjennom den såkalte velferdsstaten. Hadde jeg vært småbarnspappa eller politisk motstander til dagens Samarbeidsregjering ville jeg ikke ha åpnet munnen i en slik debatt. Det finnes ingen argumenter for flere ytelser eller økte tilskudd til barnefamiliene.
De siste årene har det vært stor debatt om kontantstøtten, maksimalpris i barnehagene og utbygging av nye barnehageplasser. Dette er kun tre saker som koster staten mange milliarder kroner i året. Hvis vi legger til satsingen på skolen, skolefritidsordningen og kulturskolen vil leserne forstå hvorfor vi mener med at barn og barnefamilier har vært et svært satsingsområde for politikerne. Eksemplene som er brukt kunne ha vært utvidet mye for å konkretisere den enorme satsingen.
Det bør ikke brukes mer skattefinansierte penger på familier, barn og ungdom. Tvert imot bør velferdsordningene reduseres. Det vil bli umulig å oppnå målet om betydelige skattelettelser dersom politikerne skal fortsette å bruke mye penger på disse gruppene.
