Mållaget krever at minst 5 prosent av innholdet skal være på nynorsk for å få momsfritak. Skulle politikerne lytte til kravet vil det få konsekvenser for riks – og regionavisene.
Diskusjonen om den indirekte pressestøtten i form av momsfritak for avisene er verdt å ta. Den diskusjonen bør være prinsipiell. Argumenter om like konkurransevilkår bør vektlegges i debatten.
Gjennom en pressemelding krever mållaget at riks- og regionaviser bør ha minst 5 prosent av innholdet på nynorsk for å få momsfritak. Skribenten liker ikke kravet, selv om mållaget mener det ”redaksjonelle forbudet” i avisene er i strid med formålet for pressestøtten.
Spørsmålet er om det er et redaksjonelt forbud eller om redaksjonene bruker sin frihet til å drive avisene slik de mener det er best. Skribenten tror på det siste, og mener redaksjonene og eierne skal ha full frihet i forhold til driften. Statlige pålegg er sjeldent vellykket. Radiokonsesjoner kan brukes som eksempel for å få bekreftet den påstanden.
Hvis Noregs Mållag får igjennom sitt krav kan mange andre organisasjoner følge det samme sporet. Sametinget forlanger samisk innhold. Islamsk Råd kunne sikkert også tenke seg redaksjonell makt over norske riks- og regionaviser. Både Sametinget og Islamsk Råd kan bruke argumenter i henhold til mangfold og ytringsfrihet på samme som Noregs Mållag gjør.
Vi ønsker debatten om pressestøtten hjertelig velkommen, men Liberaleren har et litt annerledes utgangspunkt enn mållaget.
