På helgens landsstyremøte malte Carl I. Hagen FrP rødere; øket moms for å finansiere reduksjon i toppskatten er usosialt. I 1994 ble det splittelse fordi krefter i FrP ville endre skattepolitikken. Endringen gjelder tydeligvis ennå.
Gundersen torpederte programfestet skattepolitikk
Fridtjof Frank Gundersen, som satt i utenrikskomiteen for FrP, og som var medlem i programkomiteen for programmet partiet gikk til valg på i 1993, tok for 10 år siden til orde for å endre FrPs skatteprofil; han ville heller ha skattelettelser i bunn (øket bunnfradrag). Han hadde flere begrunnelser for forslaget – men ingen av dem var ideologiske.
Han tok Carl I. Hagens taktikk om å gjøre FrP til høyresidens arbeiderparti et skritt videre; det er de lavtlønnede som stemmer FrP, høytlønnede (og –utdannede) stemmer Høyre. Hvorfor skulle FrP gi skattelettelser til Høyres velgere?
Dessuten mente han at det var på tide å parkere den dynamiske skattepolitikken. Den som sier at gir man skattelette til folk med høye og midlere lønninger så øker forbruket, noe som skaper vekst i økonomien; får hjulene i gang i næringslivet. På denne tiden hadde Norge langt høyere arbeidsledighet enn i dag, så vekst i økonomien ville gitt flere arbeidsplasser og dermed lavere ledighet.
Det Gundersen glemte var to forhold: Denne skattepolitikken var programfestet. Dessuten var den korrekt ideologisk; det er ikke noe galt i å tjene penger, og den som jobber, skaper noe, tar initiativ og er kreativ skal ikke straffes for dette. Pengene tilhører den som har tjent dem, og avgis frivillig til staten for å løse visse oppgaver (se skattekommentaren nylig). Gundersen ble skarpt kritisert av bl.a finanspolitisk talsperson Stephen Bråthen (fra 1993 medlem av finanskomiteen, 2 perioder politisk rådgiver for FrPs representanter i samme komite).
Carl I. Hagen torpederte 20 års troverdighet
Men Gundersen torpedering av FrPs skattepolitikk kom på et for ham gunstig tidspunkt: I valgkampen 1993 gikk Carl I. Hagen ut i radioprogrammet Dagsnytt 18 og sa seg villig til å ofre skattepolitikken, dersom alle andre partier også ofret en hjertesak. At Hagen samtidig ofret 20 års oppbygget troverdighet som parti forlavere skatter og avgifter var visst ikke så nøye. Utspillet skapte strid internt, for mange ville opprettholde den programfestede skattepolitikken. Striden ble en del av grunnlaget for partisplittelsen våren 1994.
FrP aksepterer utjevning
Gundersens linje i skattepolitikken har bidratt til et rødere FrP. Man aksepterer sosialistenes begrunnelser for ikke å gi høytlønte skattelettelser. Med Hagens argumentasjon på helgens landsstyremøte videreføres denne linjen og aksepten; skattepolitikken skal brukes til å bedrive omfordeling og utjevning mellom folk med høye og lave inntekter.
En liberalist ville sagt at folks lønnsforhold er en privatsak, og en konsekvens av utdannelsen som en investering i fremtidig inntekt og status, og av forhandlinger om egen lønn med arbeidsgiver.
Selv om Fridtjof Frank Gundersen er ute av partiet er FrP skattepolitikk i dag en direkte fortsettelse av hans argumentasjon 10 år tilbake. Som vi tidligere har kommentert, så har Carl I. Hagen gitt opp å forsvare liberalismen. Det er nok noe av forklaringen på at han nå fremfor å sette dagsorden med egen innfallsvinkel og argumentasjon på egne premisser oftere tyr til andres premisser.
For eller imot skatt på forbruk?
Regjeringens forslag til statsbudsjett fjerner boligskatten, øker bunnfradraget, men reduserer også toppskatten (øker innslagspunktet). Dette finansieres bl.a ved å øke momsen med 1% fra 23 til 24%. I en tid med nærmest null i prisstigning vil ikke dette merkes. Men folk som ikke får nyte godt av skattelette (pensjonister, arbeidsledige, studenter) vil naturligvis merke både momsøkningen og økede egenandeler i helsevesenet. Det siste er forsøkt foreslått tidligere, men er blitt stanset. Opplagt et forslag for forhandling.
FrP er for å fjerne boligskatten, for å øke bunnfradraget – men vi er mer usikre på om partiet fortsatt er for lavere toppskatt. Partiets fylkesledere ble intervjuet om mulighetene for et forlik med regjeringen om statsbudsjettet, og nærmest samtlige var fornøyde med vridningen av beskatning bort fra inntekt og over på forbruk. Men det var før sjefen belærte dem i hva som er usosial beskatning og ikke. Det skjedde nemlig på helgens landsstyremøte. Og da faller de nok tilbake i folden.
Med sukker i stemmen og honning i blikket kommenterte Carl I. Hagen og Siv Jensen forslaget til statsbudsjett. Det skremte KrF’erne. De vil som kjent helst ha forlik med Ap. Skatteløftene fra Sem-erklæringen er det ikke så nøye med. KrF er nok mer beroliget i dag, som FrP er tilbake i det kravstore hjørnet. Men det er nok ubehagelig for KrF (og Venstre) når FrP kan fremstille seg selv som mer sosialt ansvarlige i sine forslag enn regjeringen. Det øker nok ikke KrFs lyst til å fortsette samarbeidet med Høyre.
Dagens aviser har oppslag om at momsøkningen ikke er noe problem for FrP, i sterk kontrast til TV-nyhetene i går. Hagen har presisert at dette med momsøkningen er hans standpunkt, ikke partiets, og at partiet ikke har ufravikelige krav i forhandlingene. Det gjenstår å se hvor tverre FrP blir utover i prosessen. De vokter seg nok for å havne på sidelinjen, som i fjor. Men kan FrP ta sjansen på å stå bastant mot momsøkningen, og risikere at boligskatten beholdes? Dèt tror vi faktisk ikke før vi ser det.
