”Make a difference!” er det noe som heter. Enkeltmennesket kan utgjøre en forskjell (får ting til å skje)i mange sammenhenger Det er årets vinner av Nobels fredspris et eksempel på.
Wangari Maathai fra Kenya vant Nobels fredspris for 2004. En overraskende og uvanlig tildeling, utfra vinnerens meritter. Nobelkomiteen definerer miljøarbeid inn i fredsbegrepet. Ikke alle vil være like glade for denne tildelingen. Men også tradisjonelt fredsarbeide kan tolkes inni årets tildeling.
Wangari Maathai er i dag 64 år gammel. Hun var den første kenyanske kvinne som tok doktorgrad, og var professor i anatomi ved universitetet i Nairobi da hun hoppet av for å arbeide sammen med fattige kvinner for å bedre livsgrunnlaget på den afrikanske landsbygda.
Grasrotbevegelsen hun etablerte i 1977, The Green Belt Movement, har utviklet seg til en organisasjon som også kjemper for menneskerettigheter og demokrati for Kenyas fattige.
Maathai selv er blitt visemiljøvernminister i den nye demokratiske regjeringen som overtok etter Daniel Arap Moi, men fortsetter likevel sitt arbeid blant de fattige.
Professor Guri Hjeltnes har skrevet en informativ artikkel om prisvinnerens arbeide, og hvilken måte hun ble behandlet på av regimet til diktatoren Daniel arap Moi.
Det har kommet og vil komme kritikk av denne tildelingen, fordi nobelkomiteen ikke fokuserer på faren for atomopprustning, masseødeleggelsesvåpen og mer aktuelle konflikter.
For verdens fattige er mangelen på respekt for grunnleggende menneskerettigheter i mange land, mangelen på demokrati, mangelen på grunnleggende helse- og utdannelsestjenester også en krigslignende tilstand; en krig for å overleve, en krig for menneskeverdet og for å ha de samme rettigheter som folk i den vestlige verden nyter hver dag – som en selvfølge. I så måte er årets tildeling en fredspris som går rett inn i svært mange menneskers hverdag.
Liberaleren gratulerer!
