Det påstår en kommentar til vår kommentar «Livsløgnen». Dersom noen tar seg til til å lese rapporten.
Vel, jeg har foreløbig lest konklusjonene. De er slett ikke overraskende;
at Saddam dominerte politikkskapingen i Irak og all propaganda om regimet så vel overfor omverdenen som egne undersåtter er ikke noen bombe. Han var diktatoren, hans sosialistiske Baathparti var ledet av hans egne familiemedlemmer (nære og fjerne).
Det er heller ingen overraskelse at han efter 1991 forsøkte å få fjernet de internasjonale sanksjonene mot Irak.
At Saddam så mulighetene i olje for mat-programmet, og klarte å bruke dette til sin fordel er kjent for de fleste. I et så urolig hjørne av verden er det ikke overraskende at en diktator som Saddam ville gjenskape sitt program for masseødeleggelsesvåpen. Omgitt som han var av fiender (Tyrkia, Iran, Israel, Saudi-Arabia). Å være så stor i kjeften som Saddam og ikke ha mulighet til å følge opp med våpen dersom noe skulle skje så naturligvis Saddam faren i.
Han visste at Iran var farligst av fiendene, og at våpenprogrammet hadde berget Irak flere ganger.
Begrunnelsen Bush brukte for å gå til krig mot Irak var todelt: Påståtte forbindelser mellom Saddam og Osama bin Laden, og Saddams program for produksjon av masseødeleggelses-våpen.
Det er ikke funnet dokumentasjon for noen forbindelse mellom Saddam-regimet og Osama bin Laden. Nå er letingen efter masseødeleggelsesvåpen i Irak offisielt avsluttet. Det er ikke funnet noen slike våpen, til tross for påstandene om at han hadde slike våpen. Konklusjonen er at han forsøkte så godt han kunne efter krigstapet i 1991. Men sanksjonene, overvåkningen av disse og olje for mat-programmet som han nok klarte å utnytte til egen fordel maktet han ikke å gjenskape sitt våpenprogram.
Liberaleren fastholder dermed sin konklusjon om at begge begrunnelser for krigen dermed er smuldret opp. USA gikk til krig og invasjon med begrunnelser man ikke hadde håndfaste bevis for at var korrekte, og som man heller ikke har klart å skaffe seg efter at Saddam var styrtet.
Bush selv og noen av hans mest trofaste tilhengere nasjonalt og internasjonalt er ikke villige til å gjøre den innrømmelsen Tony Blair har gjort – innrømmelsen er i samsvar med innholdet i avsnitt nr 2. ovenfor.
Slik saken nå står ser vi to muligheter: 1. Det kan hende Saddam har lurt både den internasjonale opinion (verden trodde på skrytet hans) og 2. fiender og kontrollører (han har gjemt våpnene så smart at ingen har funnet dem til tross for all leting og tilgjengelige kilder (hans nærmeste medløpere, som nå sitter i fengsel) og informasjon).
Liberaleren er mest tilbøyelig til å holde seg til første versjon, men dersom andre versjon er korrekt, skal vi innrømme at vi har tatt feil. Men ikke før bevisene foreligger.
For øvrig står våre standpunkter om moralsk fortrinn (prinsipielt), synderegister (empirisk) og verdenspoliti (prinsipielt) også fast.
