Først innrømmet Tony Blair at det ikke var mulig å finne masseødeleggelses-våpen i Irak. Mandag sa Donald Rumsfeld at han ikke hadde sett noen bevis for bånd mellom Saddam Hussein og Al-Qaida. Begrunnelsen for krigen mot terrorisme i Irak forsvinner sakte, men sikkert.
Rumsfeld hevdet før krigen mot Irak at Saddams regime hadde hatt forbindelser til terrornettverket i mer enn ti år. Han viste til opplysninger som ble beskrevet som svært troverdige. Disse opplysningene ble svært viktig for USA i sin argumentasjon for krigen.
Under en utspørring i Senatets utenrikskomité mandag var forsvarsminister Donald Rumsfeld langt mindre sikker. I følge Aftenposten gikk ministeren langt i innrømmelsene om at det ikke har blitt funnet bevis om tette bånd mellom Irak-regimet og terrornettverket til Bin Laden.
Med bakgrunnen i disse innrømmelsene fra USA og Storbritannia er det lett å trekke en eneste konklusjon. Krigen i Irak var ikke en krig mot internasjonal terror. Det finnes ikke bevis for påstandene som ble fremmet før krigen, bevis som krigstilhengerne var sikker på å finne. Andre motiv eller feil informasjon kan ha vært hovedgrunnen til krigshandlingene.
I ettertid kan en selvsagt hevde at Saddam var en tyrannisk leder som ikke fortjeneste makten. Derfor var det rett å gå til krig for å bli kvitt hans regime. Tyranniske ledere finnes det mange av i verden. USA, Storbritannia, Russland eller andre stormakter skal ikke ha rett til å gripe inn for å bli kvitt disse lederne. Det strider mot sunn fornuft, og det strider mot liberalistisk ideologi. Hvis stormaktene skal ha en eksklusiv rett til å avsette eventuelt innsette makthavere. Sette opp kriterier for dette når det er riktig og ønskelig, vil vi gå kaotiske tilstander i møte. Liberalerens skribent Per Aage Pleym Christensen skriver mer om dette i artikkelen ”Krig”. En artikkel som fortsatt er superaktuell på bakgrunn av innrømmelsene fra forsvarsminister, Donald Rumsfeld.
